Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114
store bønder som skulde vinnes for kollektiviseringen blev mot
stander av den. Overbegeistrede kjempere for den nye politikk
begynte for eksempel et sted sitt arbeide med å fjerne kirke
klokkene fra landsbykirken. Nå, så blev jo kirkeklokkene hengt
op igjen i en fart av det kommunistiske parti. Hvis man derav
vil slutte at kommunistene plutselig var blitt kristelige, tar man
like så stor feil som når man sier at Stalin har innført den gamle
søndag igjen. Kirkeklokkene forsvinner nok i sin tid ad frivil
lighetens vei. Hvorfor skal man da gjøre de tradisjonsreligiøse
bønder til øieblikkelige motstandere av kollektiviseringen, når
tvertimot traktorene, treskemaskinene og hele den industrialiserte
fellesdrift litt efter litt vil løfte dem op fra deres tilbakeliggende
religiøse standpunkt.
Man gjorde også andre feil. Mellembonden med 6 kuer skulde
ikke få større fordeler i kollektivet enn den fattige bonde med
1 ku. Man tok altså ikke hensyn til at den private eiendomsfølelse
ennu hadde et sterkt tak i den mellemstore bonde og at der skal
en erfarings- og opdragelsesperiode til for å gi slipp på det Hile
overtak han hadde med sine 6 private kjør.
Men foruten disse åpenbare feil var der mange vanskelig
heter å overvinne i det daglige liv i kollektivet. Der hadde for
eks. bondekonen fødd op «Dagros» fra den var kalv og den var
kjeledeggen hennes. Så kunde hun komme i strid med de andre
«kollektivkoner» i fjøset om at «Dagros» ikke fikk ordentlig stell
av de andre, og hun forsvarte energisk de enkelte høidotter som
hun i hemmelighet stakk til sin kjeledegge. Eller bonden Nika
nor. Når han var sint kunde han smeise løs på hoppen sin og
bruke de verste skjellsord. Men i kollektivet tålte han ikke at
en annen viste den pisken! Vi finner også bonden som er blitt
med i kollektivet for å slippe å arbeide. Han utfoller en stor
snedighet for å vri sig fra alle gjøremål, stjeler av avlingen, stje
ier verktøi og stikker vekk for eget bruk hvad han kan komme
over.
Å, det har vært tusen slike «huslige» problemer å løse. Bon
den som igår satt i sin hytte som privat familiefar er ikke fullt
ferdig kollektivist når han idag rykker inn i kollektivet. Kulak
ken kan ennu finne en viss jordbunn, når han puster til de gamle
private tradisjoner.
Men bonden er allikevel en annen idag. Skrittet fra den egne
bondehytte til kollektivet er en hel liten revolusjon. Litt efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
