Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
134
følgende procentsatser: Kollektivene betalte 1,3 pet. i skatt og
de enkelte medlemmer var skattefri. Enkeltbrukene hadde en
høiere skatteprocent, nemlig- 3,4 pet. og endelig hadde kulakkene
en skatteprocent av 18,6. Den samlede skattesum øket 21 pet.
fordi skatten var beregnet efter høsten 1931, og selv om den slo
feil i enkelte distrikter, gav den økede kollektivisering automa
tisk et øket høstutbytte, så selve sluttsummen økes i forhold til
økningen i den almene velstand. Endelig skaffet forsikringsor
ganene 2,5 millarder.
Utgiftsbudgettet var på 30,2 milliarder rubler, idet overskud
det, 1,5 milliard, skulde legges op som et reservefond. Av utgifts
budgettet er et kulturbdgett på 6,5 milliarder. Kultur vil i store
trekk si folkeoplysning, sundhetspleie og social forsorg.
Dette er i meget store hovedtrekk femårsplanens budgett for
1931. Nå, men så kommer vel både renter og avdrag av stats
gjelden og utgiftene til hele den veldige røde hær inn under
dette budgett? Ja, ganske riktig. Statsgjelden kommer her.
Ovenfor står der anført som inntekt noe mystisk som heter «mo
bilisering av befolkningens økonomiske evne». Det er blandt an
net et statslån på 1,4 milliarder, og når dette legges til den tid
ligere statsgjeld kommer man op i 2,8 milliarder. Og det er
innenlands gjeld på et årsbudgett av 32 milliarder. I forhold til
de kapitalistiske land er det forsvinnende, særlig når vi husker
at dette års statslån er mindre enn den kapitalreserve som skulde
legges op i fond. Den annen del av «mobiliseringen» er spare
bankenes stadig økende innskudd. Man hadde i 1931 12 millioner
sparere, og den propaganda som nu systematisk er satt igang
vil øke dette tall betraktelig.
Men militærvesenet? Det krever 6,1 pet av statsbudgettet,
gjelden krever 1,9 pet., tilsammen får statsgjelden og militær
vesenet 8 pet. av statsbudgettet. Hvad dette vil si får man klart
for sig ved en sammenligning med enkelte kapitalistiske land.
England bruker 13 pet. av statsbudgettet til rustninger og 41 pet.
til renter og avdrag på gjeld den vesentlige del av denne
gjeld er krigsgjeld, og mere enn halvparten av budgettet går på
denne måte med til å dekke gammel krigsgjeld og de nuværende
rustninger. Istedenfor Sovjetunionens 8 pet. får man i England
hele 54 pet. til disse uproduktive formål.
Frankrike bruker 21 pet. til rustninger og 44 pet. til stats
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
