Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
145
nye hus bygget i 1,925. Det er i disse vi bor. Senere er der hvert
år kommet til nye komplekser og i 1933 vil der være plass for
ennu 20 000 mennesker. Men den gamle redsel sitter fremdeles
i de gamle drosjekusker. For at der ikke skal være noen som helst
grunn for angst må jeg konstatere at jeg har streifet om i Ossa
sjovka på alle døgnets tider. Og jeg får bare bekreftet min
gamle følelse av at Moskva er den tryggeste storby jeg har vært i.
Men dette gjelder altså bare fra 1923. Bandittuvesenet herjet
også i landdistriktene og var også senere enn 1923 en alvorlig
plage. Rester av tropper fra borgerkrigen streifet om på egen
hand, plyndret og brandskattet befolkningen. Ikke så sjelden ga
disse bander sig en politisk maske. En eller annen av bandens
medlemmer hadde vært med i nihilistiske eller anarkistiske or
ganisasjoner og forsøkte å gi virksomheten et ideelt politisk for
mål. Utenlandske anarkist- og syndikalistorganisasjoner lot sig
den gang lokke til store protestbevegelser mot denne «brutale
undertrykkelse» av «idealister». Sovjet kunne imidlertid ikke
innrømme bandens rett til den «ideelle frihet» å myrde og plyndre.
Det var rett og slett banditter som ikke hadde noe med anarkist
iske ideer å gjøre. Jeg har truffet medlemmer av slike bander
i russiske fengsler. Og en samtale med dem om hvad de mente
med «syndikalisme» eller «anarkisme» bragte uvegerlig for da
gen at de ikke begrep noe av disse ideers virkelige innhold. I
1927 var jeg medlem av en internasjonal brigade som undersøkte
fengslene, eller arbeidsanstalter til forbedring av menneskene,
som det heter. I min dagbok fra da har jeg bl. a. følgende ut
talelse av en fengslet «syndikalist».
«Alle mennesker har rett til mat. De som ikke vilde gi oss
mat, var fiender av friheten. De fikk selv bære følgene av at
vi skaffet oss det vi trengte med makt».
Lederen for slike bander blev som regel skutt!
Det er fire husblokker rundt en have i vårt kvartal. Jeg bor
i nummer 3 i fjerde etasje. Familien jeg bor hos er i tre gene
rasjoner. En borgerlig enke i 60 års alderen. Hun har vanskelig
for å godta de nye tilstander. Når jeg spør henne like ut svarer
hun: Jeg håper det må gå godt. Men det var ingen tvil om at
hun stod fjernt overfor alle de nye ideer og tanker. Kom der
en kontrarevolusjon vilde hun sikkert gå ut på gaten for å hylde
den. Mest bekymret var hun i grunnen for den opvoksende slekt.
Den var frekk og hadde absolutt ingen respekt for sine foreldre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
