Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
149
trådene som hang i stolper i luften. Men hun måtte begynne
som sporveiskonduktør. 8 dagers kursus, så kom hun i arbeide.
Men hun meldte sig straks inn på en aftenskole for sporveis
førere og satt hjemme med lærebøker om elektrisitet, Hennes
planer var imidlertid blitt utvidet. Det å føre sporvogn stod ikke
lenger som livets høieste nytelse for henne. Nu vilde hun hjem
og bygge elektrisitetsverk for landsbyen når hun bare hadde lævt
mere. Hun hadde alt skrevet om det til noen hjemme. Skrevet
om kollektivisering, elektrisitet og maskiner. Det var selve livet.
I leiligheten ved siden av bodde et ungt par. Hun arbeidet
på en metallfabrikk, han på den nye automobilfabrikken Arno.
De kunde vel være fem-seksogtyve år.
Noe av det første jeg gjør når jeg kommer til fremmede men
nesker er å se på deres bokhylle. Den forteller forferdelig meget
om de folk man er hos. Dette unge ektepar hadde de vik
tigste bøker i den politiske litteratur, populære skrifter om fem
årsplanen og en mengde teknisk litteratur om automobiler, flyve
maskiner, elektrisitet og maskinbygging. Lærebøker i tysk og
fire, fem romaner. Av de nye forfattere selvfølgelig, ikke Tolstoi.
Tolstoi leses nesten bare av de gamle. De unge leser Serafimo
vitsj, Gladkov, Tretjakov, Upton Sinclair, Gorki.
De var meget ivrig efter å lære mig russisk og jeg var ofte
inne hos dem. Men de blev flinkere i tysk, enn jeg i russisk.
Til gjengjeld lærte jeg meget om unge arbeidere i Sovjetunionen.
To etasjer nedenunder bor en gammel bolsjevik. Landflyktig,
Sibir. Landflyktig igjen. Kom hjem over Norge i 1917. Det
eneste han husker av Norge er brandtomtene i Bergen, litt av
høifjellet. Vakkert! Storslagen natur! Deltok i revolusjonen.
Kjempet i den røde armé, er nu kulturarbeider. Gift med en
assistent ved institutt for vitenskapelig granskning av de nasjo
nale minoriteter i Kaukasus. To barn 4 og 8 år. Småen på 8 år
har mani for bøker. Faren må putte dem unda for han er redd
for at den lille hjerne skal overaustrenges. Han har allerede
russernes trang til å lære fremmede sprog. Ustanselig gnåler
han for å få vite hvad de forskjellige ting heter på tysk.
Guten Tag, Onkel, roper han til mig. Og de andre barna
som han leker med nede på lekeplassen lærer sig det også snart.
Da jeg flytter derfrå igjen efter to måneder har alle beboerne i
de fire murblokker som hører til vår enhet lært sig å hilse ut
lendingen med det tyske Guten Tag. Mange kan også pludre litt
på tysk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
