Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
152
de 4 rubel mens de ellers koster 17. Njora blev syk om hosten.
Doktoren kom og beordret ham på sykehus til observasjon. Man
er nemlig- meget forsiktig med ungdommen. Er der tegn til noen
alvorlig sykdom blir det øieblikkelig undersøkt på klinikk. Men
hverken læge, medisin eller sykehus koster så meget som en kopek.
Hans mor spiser som regel på universitetet. Frokost, middag og
aften koster 90 kopek. Marosja spiser to måltider på sporveien
eftersom det passer for hennes skift. Det er bare gamlemor som
spiser på felleskjøkkenet i Ossasjovka fordi det passer henne best.
Middagen koster fra 35 til 75 kopek efter som man velger de
forskjellige retter. Det er de samme priser som de to unge i lei
ligheten ved siden av betaler for maten i fabrikkens store spise
sal. Men tilreisende som skal gå på egen hand og som ikke kjen
ner forholdene kan betale både tre og fem rubel for en middag
i de store restauranter i centrum. Ved sidebordet kan der imid
lertid sitte mennesker som betaler med en kupong. Det er til
reisende fra distriktene som er inne i et eller annet tjenestean
liggende og som får maten til vanlig pris mot å legitimere sig
gjennem den kupong de avleverer. Der er priser for «luksus
spising» og priser for «nyttig spising». Priser for dem som
tjener 200 rubel og dem som tjener 600.
Det er altså slik at alle som deltar i det produktive arbeide
får sine livsfornødenheter biUigere, enn de som lever utenfor.
Det er en overgangsform, en nødvendig foranstaltning så lenge
kapitalismens rester ikke er utryddet og vareproduksjonen ligger
under behovet. Det er ikke noe ideelt system, det er ikke «en
fullt ferdig socialisme», det er et middel til å nå et mål.
Hver måned kommer kommandanten for de fire husblokkene
sammen med formannen i leieboerstyret som vi har valgt. De
ordner med våre rasjoneringskort. Alle de viktigste varesorter
er rasjonert. Det er heller ikke ideelt, det er langt fra noe so
cialistisk prinsipp, det er tungvint og det forer til misbruk. Men
det er også en nødvendig overgangsforma for å knekke privat
spekulasjonen. Og privatspekulasjonen vil opstå i samme øieblikk
som efterspørselen efter varer er større enn man kan tilfreds
stille. Vi husker vårt eksempel med kalosjene. Når der er 100
millioner kjøpere til 65 millioner par kalosjer vil en spekulant
kunne kjøpe op 10 millioner par, og på grunn av vareknapheten
drive prisen op i det dobbelte eller tredobbelte. Selv hvor det
ikke er vareknaphet, som tilfelle er med brød vil der kunne opstå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
