Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
155
til vedkommenhde kontor om at varene var kommet, men det var
ikke mulig å få noen til å hente dem. Tog med levende kveg var
blitt dirigert til langt bortliggende steder istedenfor til Moskva.
Dyrene hadde fått salt, men ikke vann og var krepert efter få
dager. Undersøkelsene konstaterte en organisert sammensver
gelse med det formål å skape hungeropstand blandt arbeiderne
i byene. Det var også ledelsen for levnetsmiddelomsetningen som
hadde samlet sammen alle småpengene gjennem butikkene, 40 av
de skyldige blev øieblikkelig skutt efter at deres skyld var fast
slått og der blev organisert en almindelig subåtnikk (egentlig:
frivillig lørdagsarbeide) for å få tømt jernbanevognene for varer
og sortert ut det som ennu var brukbart.
I 1932 måtte man gripe inn overfor en annen handelsorgani
sasjon som delvis hadde drevet privathandel med de varer som
skulde selges gjennem butikkene, delvis hadde lagt på prisene
og stukket overskuddet i sin egen lomme.
Der sitter for meget av den gamle forretningsstand i omset
ningsapparatet ennu. Men også her foregår en kolossal utvikling
av proletariatets egne socialistiske handelsfolk. «Proletariatet må
lære å handle», har Lenin sagt. Vanskeligheten i omsetningen er
overgangen fra det gamle til det nye. Det gamle taper terreng
for hver dag. Forbedringene er så store at man kan merke det
fra måned til måned. Det henger selvfølgelig også sammen med
at vareproduksjonen blir stadig større og transportvesenet bedre.
Men det tar ennu megen tid og kraft. Målet er å få avskaffet
det vesentlige av den private husholdning. Individets tyngde
punkt skal legges fra hjemmet og over til arbeidsstedet. Vi kan
ikke se det så godt i Moskva fordi den ennu er for meget av en
gammel by. Vi ser det bedre i Magnitorosk som er en helt ny
by, en virkelig socialistisk by. I den nye Nisjni Novgorod, som
nu heter Gorki. I det nye byterreng omkring Dnjeprostroi ....
Hungersnød i Sovjetunionen? Nei! Varemangel? Ja. Derfor
skal den annen femårsplan tredoble vareproduksjonen. Men jeg
kan med hånden på hjertet forsikre at arbeiderbefolkningen i
Sovjetunionen ser bedre ut, bærer tydelige preg av å være mere
velfødd enn den norske arbeiderklasse. Den norske arbeiderklasse
ser igjen litt mere velfødd ut enn den tyske.
Vi kan også uttrykke det slik: I Sovjetunionen har arbeiderne
mere penger enn de kan få kjøpt varer for. I de kapitalistiske
land er der mere varer enn arbeiderne har penger å kjøpe for.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
