Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
161
forbund mobiliserte 50 000 av sine medlemmer til «kulturfron
ten». Presse, lydfilm og radio blev tatt i bruk. Der var ikke
en fabrikkavdeling, et kollektivbruk, et offentlig kontor eller en
kooperativ, hvor ikke spørsmålet om å avgi noen av sine arbei
dere blev diskutert, og gjennemført. Der kunne skrives ro
maner om det heltemot som ofte avspeilet sig i denne «kultur
storm». Spørsmålet var jo ikke bare å skaffe lærerkrefter til
de russiske deler av Sovjetunionen. Men også de mange nasjo
nale enheter skulde ha sine lærere. For eksempel oppe i Jakutien
hvor der var 0,7 pet. av befolkningen som kunne lese og skrive,
og hvor der skulde undervises på jakutisk!
Å gjennemføre skoleplan for Sovjetunionen betydde også å gjen
nemføre den på 60 forskjellige sprog. Men den blev gjennem
ført. I praksis er det ennu mange og store vanskeligheter å
overvinne. Men kulturalarmen førte til en kulturmobilisering av
to og en halv million kulturarbeidere ved siden av de hundretusen
lærerkrefter som var i virksomhet. Den polytekniserte skole er
grunnfestet. Men det er ikke vanskelig å finne ti tusen skoler
i Sovjetunionen som ikke svarer til det billede man har fått av
skolen ved å følge Njora. De mange nye lærerkrefter må utdanne
sig selv samtidig som de fungerer som lærere, og dette gir usik
kerhet til å begynne med. Fabrikkene for læremidler kunne heller
ikke tilfredsstille den økede etterspørsel efter de forskjellige ting
som trenges til skolevirksomheten. De fleste av de gamle lære
bøker måtte omarbeides og trykkes på nytt. Papirfabrikkene
kunne ikke levere papir hurtig nok til det økede forbruk. Og til
tross for at man bygget 17 tusen nye skolebygninger og at an
tallet skolebygninger øker med hundrer hvert år er mangelen
på moderne bygninger ennu stor. Det er derfor riktig og det
er betegnende å bruke uttrykket kulturfronten om skolen. For
det er virkelig et helt folk i kamp for å erobre den socialistiske
kunnskap, som skal lære dem å innhente og gå forbi de teknisk
høiest utviklede kapitalistiske land.
Vi må også huske på at gjennemførelsen av skolevirksomheten
ikke innskrenker sig til, at nu skal alle barn fra 7 års alderen
gå på skolen. Avskaffe analfabetismen betyr å sette voksne men
nesker på skolebenken. Den tvungne skoleplikt for alle dem som
ikke kan lese og skrive, er imidlertid ingen brutal tvang. Den
gjennemføres tvertimot i de mest kameratslige former. Ute i
landsbyene kan man ofte treffe på likvidering av analfabetismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>