- Project Runeberg -  Sovjetunionen : oplevelser og inntrykk /
169

(1933) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169
for de forskjellige kultur- og skoleinnretninger. Men bedrifts
skolen lar vi være nu, for vi kjenner den alt.
Det tar mere tid enn beregnet å gå rundt og få rede på alt
mulig på en fabrikk uten å forstyrre for meget. Og før jeg vet
ordet av det er de 7 timers arbeidsdag forbi. Arbeiderne strøm
mer til bad og omkledningsrummet.
Er det nu sant dette med 7 timersdag? Der fortelles så
meget om at man arbeider både 9 og 10 timer.
I spesielle tilfelle, når det for eksempel gjelder å laste en
båt og hele lastingen kan utføres på 10 timer, avbryter man ikke
arbeidet efter 7 timer for å sette et nytt skift inn for de re
sterande 3 timer. Arbeiderne har da rett til å få erstattet de
3 timer enten i ekstra hviletid eller med overtidsbetaling.
Overgangen fra 8 timers normalarbeidsdag til 7 timer ser slik
ut i tall: Iste april 1930 var 30 pet. av industriarbeiderne kom
met over på 7 timersdag. Iste juni 1931 var 7 timersdagen gjen
nemført for 80 pet. og den siste statistikk jeg har fra Iste juni
1932 viser en okning til 85 pet. Meningen er at man innen Iste
januar 1934 skal nå 100 pet. Men det forhindrer selvsagt ikke
at i visse tilfelle, for enkelte presserende jobber vil den faktiske
arbeidstid en dag overstige de 7 timer.
Katja kommer ut frisk og munter efter en opkvikkende dusj.
Jeg tar henne under armen og vi vandrer ut av fabrikken. På
veien hjem skal hun innom biblioteket for å skaffe sig noen nye
bøker.
Vi har nu 24 000 biblioteker i Sovjetunionen, forteller hun.
Men det er altfor lite. Jeg er med i tilsynskomiteen for biblio
teket i vår rajon. Så jeg vet hvilken veldig efterspørsel det er.
Hvad slags bøker er det som lånes mest?
Teknikk, politikk og sprog. Det interessante er at de gamle
bøkerne blir stående igjen. Interessen for den gamle skjønn
litteratur synker fra år til år, tiltross for at vi ikke kan skaffe
nok eksemplarer av den nye litteratur.
Men her hvor det er slik hunger efter litteratur forsvinner
vel bøkerne for dere?
Vi har vært plaget meget av det, men det blir bedre efter
hvert. Det værste er nesten at bøkerne er utslitt når vi får dem
tilbake igjen. Er det en bok som det er rift om så lar låntageren
den gå rundt i hele sin bekjentskapskrets før vi får den tilbake
til biblioteket.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:22:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/olsovjet/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free