Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
172
også noen negre. Den amerikanske ingeniør som ledet anlegget
optrådte overfor negrene på samme måte som han vilde ha gjort
i Amerika. Han blev øieblikkelig satt på porten. Meget ettertryk
kelig og bestemt. Det kostet sovjet noen tusen dyrebare dollar,
det kostet forsinkelser av anlegget. Men sovjet vet av erfaring
at man må betale også for friheten også for de farvede rasers
frihet. Og friheten er allikevel det mest dyrebare.
La oss ikke hefte oss mere med teatrene. Det kunde godt bli
en bok for sig hvis det skulde behandles inngående. Jeg er heller
ikke av den mening at teater og kunst er den viktigste målestokk
for et lands kultur. Det er kulturens biprodukter.
Katja må altså finne sig en annen ledsager til balletten. For
heller ikke hennes mann blir med. Han er for tiden sterkt optatt
med noen forslag til forbedring av arbeidet på fabrikken, og det
er viktigere, det har større betydning. Balletten kan han jo se
senere. Neste år går den nok også, tiltross for at det nu er tre
år siden «Den røde valmue» hadde sin premiere og har vært op
ført regelmessig to og tre ganger i uken i disse år.
Vi lar altså balletten gå sin gang og slår oss heller ned hos
Katjas mann for å søke oplysninger om «opfinnerkadrene», en
bevegelse som omfatter millioner arbeidere. Hos opfinnerkadrene
treffer vi igjen i det praktiske liv noe av det som i femårsplanen
heter: senkning av produksjonsomkostningene. Omkostningene
senkes ikke bare ved at arbeidsintensiteten hos hver enkelt ar
beider økes ved en stigning i arbeidstempoet, men ved at arbeidet
på hver måte gjøres lettere. Parolen om senkning av omkostnin
gene er ikke noen ordre fra en regjering til fabrikkens direktør i
kapitalistisk forstand, men fra arbeidernes regjering til arbei
derne selv og blir en massebevegelse. Den har ikke til formål å
fremelske «opfinnere» som sitter og grubler for sig selv over sin
sindrige maskin. Man forsøker tvertimot å trekke flest mulig
av hele arbeidsstokken inn i denne bevegelse. Formålet kan være
forslag om å spare på oljen ved maskinen, en bestemt metode for
å undgå brakk, nyttiggjørelse av avfall fra produksjonen, hur
tigere og lettere transport fra maskin til maskin, besparelse på
verktøi, forbedring av selve maskinen osv. Alle brukbare forslag
blir premiert i forhold til sin verdi.
I 1930 blev der innlevert fra arbeiderne 275,000 slike forslag
til forbedringer. I 1931 kom der 550,000 som betydde en besparelse
på 140 millioner rubel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
