Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
177
den gamle innstilling fra landsbyen hadde århundrers tra
disjon. Hvorfor kan ikke du og alle de andre, som også er staten,
reparere maskinen? Hvorfor skal nettop jeg gjøre det? Ingen
kunde komme og påstå at det var nettop han som hadde ødelagt
maskinen. Og neste skift hadde han kanskje maskin borte i den
andre enden av maskinsalen!
Retretten fra 5 til 6 dagers uke var nødvendig for at alle
de nye arbeidere skulde kunne forvandles fra den gamle lands
byopfatning til den socialistiske industris ideologi. De måtte få
anledning til å forstå at staten i sine enkelte bestanddeler, det
er mig selv og min maskin. Fabrikkens ledelse måtte også lære
sig å organisere 5 dagers uken riktig, slik at den beholder hver
enkelts personlige ansvar og utvikler det.
Men også 6 dagers uken har mange fordeler for den gamle
7 dagers uke. Den har sine fridager på bestemte datoer, 6te,
12te, 18de, 24de og 30te. Fritiden blir mere ordnet og oversiktlig.
Hver måned har 5 fridager. Og det beste av det hele er efter
min mening at ingen av disse fridagene har «søndagsfred». Alle
butikker er åpne, så man virkelig kan få god tid til å gå i bu
tikken hvis man vil.
Men den stakkars butikkbetjening da?
De har sine 7 timers skift og fri hver 6te dag som alle andre
arbeidere. Som sporveisarbeiderne, som vår egen Marosja.
Sporveisfolkene har sjefskapet over et røde armé regiment og
nu benytter de fridagen til å besøke dem. Der er reservert noen
jernbanevogner for oss, men vi er så mange at ingen kan få sitte
plass mere enn 20 minutter, hvis alle skal få sitte i løpet av den
to timers lange reise.
Ute i leiren blir vi festlig mottatt med musikk. Soldatene
lager også en liten parade for oss for at vi skal se hvor flinke de
er. Så snakker et par av sporveisfolkene. Et par av røde
gardistene svarer. Og da de får høre at det er en utlending med,
gir de sig ikke før han også sier noen ord.
- Men da fikk du vel streng beskjed om hvad du skulde si?
Nei såmen om jeg gjorde. For det første visste de ikke om
at en utlending var med før efter paraden, da talene begynte.
For det annet blev jeg ganske enkelt puffet op på taletribunen.
Ingen hadde spurt om min politiske opfatning. Når Marosja
hadde tatt mig med fikk hun stå ansvarlig for om jeg var kon
trarevolusjonær eller ikke. Flere av oss hadde fotografiapparater
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
