Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
191
omkring det felles tun, hvor man er i full gang med et lite park
anlegg. Nesten alle kollektivistene er med i felleshusholdningen.
Maten lages i et stort kjøkken og man har felles spisesal. Så er
det jo lett å regne ut hvor meget maten kommer på pr. dag for
et menneske og det trekkes da fra i opgjøret. Det er lønnsom
mere med felleshusholdning enn enkelthusholdning og kollektivene
går over til dette så snart de bare kan. For barn og arbeidsudyk
tige regnes der selvfølgelig ikke full pris. På de kollektiver jeg
har besøkt, har prisen på full kost dreiet sig fra 30 kopek pr.
person om dagen og opover. Den høieste pris har vært 95 kopek.
Vår feriekollektiv har sendt ikke mindre enn 12 ungdommer
på universiteter til videre utdannelse. Men syv av disse studenter
er gifte og har barn og kollektivet underholder familien som om
mannen hadde arbeidet normalt, Det vil si han godskrives en ar
beidsenhet pr. dag. Skolepenger og ophold har de ikke noen ut
gifter på, husker vi.
Men hvordan er arbeidstiden? I ånnetidene kan man selvføl
gelig ikke holde syv timers arbeidsdag. Der må arbeides både
10 og 12 timer. Men arbeidsenheten er fastsatt efter syvtimers
dagen og den lengere arbeidsdag vil derfor bli ekstra betalt. Eller
man kan ta sig tilsvarende fridager utenfor den travle tid.
Som du har lagt merke til er der ingen undtagelsesbestem
melse for kvinnelige arbeidere. De får akkurat samme lønn og
samme betingelser som mannen. Det er arbeidets art som avgjør
hvilken kategori det settes i. I første kategori kommer det som
er lettest og som krever minst utdannelse. Å gjete kjør, for
eksempel. Kjøkkenarbeide kommer i 2nen eller 3die kategori
det kommer an på forholdene. Og det regnes ikke bare som
«kvinnfolkarbeide».
Også i kollektivene organiseres arbeidet i brigader og disse
ligger i socialistisk kappestrid med hverandre. Vi treffer syste
met med buksir også her. En brigade eller en arbeidsgren som
ligger efter tas på slep av de andre for at planen skal holdes.
I et møte med Sovjetunionens president, Kalenin, forteller
denne gamle bonde at arbeidsproduktiviteten i kollektivene er ste
get minst 20—30 procent og at man i det siste år er gått over
til brigadesystemet nesten over hele linjen. Men, sier han, det
har ikke gått uten vanskeligheter. De flinkeste arbeidere vil helst
komme sammen i egen brigade, men formannen i kollektivet må
selvfølgelig gå ut fra fellesinteressen og- plasere flinke og mindre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
