- Project Runeberg -  Opstandelse /
67

(1899) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Abraham Kaaran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Opstandels©.

er

som om Solen straalede frem fra Skyerne. Han gik ind
i sit Værelse sammen med" Tichan for at gjøre Toilette.

Nechljudow vilde spørge Tichan om Katjuscha
hvorledes det var med hende — hvorledes hun levede,
og om hun tænkte paa at gifte sig; men Tichan var saa
ærbødig og samtidig saa tilbageholden, at han ikke
engang kom til at spørge ham. Han spurgte ham kun om
hans Børnebørn, om den gamle Hest og om Hunden
Polkan; alle var ilive og friske undtagen Polkan, der
ifjor var blevet gal.

Da han havde revet af sig sit vaade Tøi og netop
stod ifærd med at trække paa noget tørt, hørte han raske
Skridt. Det bankede paa Døren. Nechljudow kjendte
saavel Skridtene som Bankningen; kun hun gik og
bankede saaledes. Han kastede en Mantel omkring sig og
traadte hen til Døren.

„Kom ind!"

Det var hende — Katjuscha. Bestandig den samme
— bare endnu mere indtagende end før. Hun saa paa
skraa nedenfra og opad med sine leende, naive, en Smule
skelende, sorte Øine. Hun bar som før et hvidt, rent
Forklæde. Hun bragte ham et Stykke aromatisk Sæbe,
som .netop var udpakket, og to Haandklæder.

Den urørte Sæbe med de paatrykte Bogstaver,
Haand-klæderne og hun selv —I alt var lige rent, friskt, urørt
og behageligt. Hendes elskværdige, faste, smukke Læber
spidsede sig under hans Blik i en ikke undertrykt Glæde.

„Jeg ønsker Dem velkommen, Dmitri Iwanowitsch,"
fik hun endelig frem med stor Møie, og Rødmen gjød
sig udover hele hendes Ansigt.

5,Jeg takker dig — jeg takker Dem," svarede han;
han vidste ikke, om han skulde tiltale hende med du
eller De og blev ligesaa rød, hun var. j,‡)e er
Hive. Dü befeder Dem vei?"

S guMæte ÖS£ M fanteriié sendt D,ej&

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:34:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opstand/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free