- Project Runeberg -  Opstandelse /
414

(1899) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Abraham Kaaran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2den Del - XXIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

414

Opstandelse.

Da han om Aftenen var alene paa sit Værelse og
slukkede Lyset for at gaa tilsengs, kunde han ikke faa
sove. Ved at tænke paa Masiowa, Afgjørelsen i Senatet
og paa sit Forsæt om( at følge hende alligevel tilligemed
Frasigelsen af sin Ret til sine Godser, var det, som
Svaret paa alle hans Spørgsmaal med ét stod at læse
i Mariottes fortryllende Ansigt, i hendes Blik og i de
Ord, hun ledsagede med et længselsfuldt Suk: „Naar
vil jeg saa ellers kunne træffe Dem?" Han saa hende
og hendes Smil med en saadan Tydelighed for sine Øine,
at han fuldt og fast troede at se hende og smilte med.
Og han gjorde sig igjen det Spørgsmaal: Gjør jet Ret
i at følge med til Sibirien? Handler jeg klogt og
fornuftigt i at skille mig ved min Formue?

Svarene paa disse Spørgsmaal lød noget ubestemt
i det dunkle Lys, som Petersburgernatten sendte ind i
Værelset til ham gjennem de ikke tætsluttende Gardiner.
Hans Tanker kom i Vildrede. Han forsøgte at sætte sig
tilbage i sin tidligere Stemning og at kalde tilbage sin
tidligere Tænkemaade og holde den fast. Men Tankerne
havde ikke den Overbevisningens Kraft, som de før
havde havt.

„Men om det nu altsammen viser sig at være et
Misfoster af min ophidsede Fantasi, og at jeg aldeles
ikke er istand til at kunne leve med den Tilstaaelse, at
„det gjør mig ondt, at jeg har gjort godt",- hvad da?"
tænkte han atter og atter, og uden at kunne finde et
afgjørende Svar paa dette, grebes han af et Tungsind
og en Fortvilelse, som han paa længe ikke havde kjendt,
og faldt endelig i en tung, urolig Søvn — omtrent som
i fordums Dage, efter at W havde tabt meget i Kortspil;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:34:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opstand/0420.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free