- Project Runeberg -  Opstandelse /
546

(1899) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Abraham Kaaran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje Del - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

546

Opstå adelse.

„Og vi tænkte, De allerede var reist til Rusland,"
sagde hun.

I Skyggen borte i det ene Hjørne sad ogsaa Marja
Pavlovna, der stellede med den lille hvidhaarede Pige,
som uafladeligt pratede med sin søde Barnestemme.

„Hvor godt det er, at De kom. Traf De Katjuscha?"
spurgte hun Nechljudow. „Se her, hvad for en, Gjæst
vi har," tilføiede hun og pegte paa den lille Pige.

Her var ogsaa Anatoli Krilzow; mager og bleg sad
han i det borterste Hjørné af Briksen med Benene stukne
i Ragsokker og trukne op under sig, skjælvende og
for-overbøiet med Hænderne gjemt inde i Ærmerne paa sin
Pels; han stirrede paa Nechljudow med urolige Øine.
Nechljudow vilde gaa hen til ham; men tilhøire for Døren
sad en rødmusset Mand med krøllet Haar og Briller og
iført Gummijakke; han ledte efter noget i en Sæk og
snakkede med den vakre og smilende Grabetz. Det var
Novodworow, og Nechljudow skyndte sig at hilse paa
ham; han skyndte sig at gjøre det, fordi denne Mand
var en af de politiske Fanger, som Nechljudow syntes
mindst godt om. Novodworow blinkede gjennem
Brillerne med sine blaa Øine hen paa Nechljudow, idet han
med mørkt Ansigt gav ham sin smale Haand.

„Har De en behagelig Reise?" spurgte han
øiensynlig ironisk.

„Ja — meget interessant," svarede Nechljudow med
en Mine af, at han ikke forstod den andens Ironi, og at
han tog imod hans Spørgsmaal som en Elskværdighed.
Han gik derpaa hen til Krilzow. Nechljudow lod ud-:
vortes til at være ganske ligegyldig, men indvortes var
han det sletikke med Hensyn til Novodworows Spydighed;
dennes Ønske om at sige ham en Ubehagelighed havde
forstyrret Nechljudows lyse Stemning, og nu blev han
merk og trist.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:34:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opstand/0552.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free