- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
77

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

)
Visa
Fingergumme, Fingertop; Zaä
äat, faa Nceglebidt (jfr. diBB3g^B).
Bisanet, v. n. — bissanet.
Bisidattet, v. fad. (bisidet) supprimere,
compescere, bringe til at ftanbfe mcd noget,
til at gjøre Holdt; b. mana cierromest,
faa Barnet til at standse med Graaden.
Bisidet, v. n. desinere, finem facere, standse
mcd noget, holde op med noget, give fig.
Bisma, s. (All. bismai) episcopus, Biskop.
Bismer, bismar, .5. statera, Bismer.
Bismarra, -mara, s. = bismer.
Bis>okættai, adj. vedf. -kættes (bissot) übe
standig, ustp. -kættaivuotta, s. Xlbeftan^
dighed, Xlftøf)eb.
Bisotakkés, -takkas, adj. (bisotet) som hol
der godt fast, forn ei fltpper Tag eller flip=
per Ips; b. ja gåcatakkés vuogga, en
Fiskekrog, som holder godt faft, og en, som
let slipper Tag.
Bisotatte, adj. = bisotægje.
Bisotet, v. fad. (bissot) sustinere, conser
vare, bringe til at staa fast, opretljolbe, op
holde, r>ebligel)olbe, vedblive; lagaid fa
mostes diktet, l)aanbl)æoe Lovene; ibmel
bisotifci dm dorvo! gib Gud maa opret
holde eber§ Fortrostning! aimoiu b. mai
dege, vedligeholde noget,
Bisotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (bissot)
ustadig, som ei bliver længe paa et Sted
eller hos nogen.
Bisotægje, adj. (bisotet). 1) forn ftptter, op
retholder. 2) opretholdelig.
Bissagas, -gåsa, s. reduvia, Nceglerod, smaa
Skindfliser, som losne ved Ncrgleroden:
gassa-bissagasak, Ncrglerodder (jfr. bisa).
Bissanaddat, -nadam, r. so»/. (bissanet)
fastne mere og mere.
Bissanästet, v. dem. (dienet) standse Übt,
et £>teblif.
LisB2nattet, /as/. bringe til at
fcrste sig, til at forblive, til at standse.
Bissanet, v. n. liaerere, manere, consistere,
blive fibbenbe fast, blive, forblive, l)ænge
ved, standse! jogo bissanam læk dak sanek
dm muittoi? have disse Ord feeftet sig i
eber§ Hukommelse? geris bissani muot
tagi, Kjcrrissen biet) fibbenbe fast i Sneen!
i bissau lairre, Seren feefter sig ikte, bliver
ikke fibbenbe; bissanet balvvalussi, forblive
i Tjenesten! i bissanam goattai, han for
blev ikke i Teltet: ik don alma aigo bis-
Lånet pappan dam baikkai? bu vil da
ve! ikke forblive som Prest her? mi bissa
neimek ja guodotisgoctimek, vi standsede
og begyndte at beite: bissanam-baikke 1.
vagja, det ©teb, hvortil der lobes i Bold
>tl.
Bissanæbme, -næme, s. verb. (bissanet)
Bisso
Vedhcengen, Standsen; Biu biZsÄQ^dill^
6c»luB vieroiäi, deres Veohcrnqen ved gamle
Skikke,
Bissar, s. (dial.) ©fetter.
Bisse, adj. Su. = Basse; bisse pjärgo, w)’,
Hjerte (beugtes til Offer).
Bissehet, v. fad. = bissetet.
Bissel, adj. vedf, -sselés = bissol.
Bissetet, v. fad. (bissot) compescere, reti
n&re, bringe til at blive paa Stedet, ftanbfe,
stoppe: bisset hæsta! stop Hesten!
Bisso, s. sclopetum, Bosse.
Bissobas, adj. = bissovas.
Bisso-bæcek, s. Vossekolbe.
Bissol, adj. vedf. -les, (bissot) firmiter stans,
ftø, som staar eller gaar fast og sikkert,
stadig! b. hæsta alde, stp paa Hesteryggen;
bissolis balwalægje; stö Tjener.
Bissolet, adv. (bissol) ftöt, stadigt.
Bissolvuotta, -vuofta, .5, (bissol) Stohed,
Stadighed.
Bissom, 5. verb. (bissot) permansio, For
bliven, Vedbliven, Vestaaen, bebuaren; sielo
b.jabmen mai]i]el, Sjcelens Vedbliven efter
Doden.
Bissomættom 1. -mættos, adj. (bissot) in
stabilis, inconstans, übeftanbig. -mættom
vuotta, s. llbeftanbigljeb; ale dorvod dag-
Zar bissomættomvuoda klå, stol ikke paa
saadan Übestandighed.
Bissomættoset, adv. (bissomottas) übeftan
bigen.
Bisso-nieras, s. = bisso-bæcek.
Bissot, bisom, v. n. consistere, permanere,
forblivc ftaaenbe, beståa, vedvare, vedlige
holde sig, blive, blive ved, forblive, fortfætte,
fremture; i biso canakættai, den staar ikke,
üben at man binber ben; dat dolus dappe
bisso «iii! den gamle Skik ftaar endnu ved
Sag; smavva, oanekas suoinek æi ovtast
biso, smaa, korte Stråa hcenge ikke sammen;
lokkamest bissot, uedblive at Icefe; son
bisoi eælkkemest, han sagde fremdeles ;
son bisoi dam sæmma cilggitusast, han
fremturedc med den samme Forklaring! balv
valusast bissot, forblive i Tjencsten; boc
cuk kei biso coakest, Rensdyrene blive ikke
sammen.
Li3Botuttet, i’, /sis/. (di880) berove nogen
Bosse, -tuvvat, n, miste, beroues Bosse.
Bissovagat, adv. (bissovas) bestandigen.
Bissovas, -V2Z3, adj. (bissot) constans. som
ftaar fast, bestandig, stadig, standhaftig, ved
holdende; leket bissovajak rokkadusast!
ucerer varagtige i Bonnen!
Bissovasmættom 1. -mættos, adj. (bisso
vas) übeftanbig. -mættomvuotta, s. id.
Bisso-ærtta, s. Vaccinium uliginosum, L.
Blokkebcer.
77

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0143.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free