- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
92

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Borhat. 92 Boska.
Borhat, v. n. — borhaidet.
Borhetet, v. mom. = borgetet.
Boris, adj. vedf, borisis (borrat), mordax,
edax, bidst (om Hunde), graadig.
Borisvuotta, -vuoda, s. (Boris) Graadighed,
Fraadseri; d. ja jugisvuotta, Fraadseri og
Drukkenstab.
Borit, v. a. 1) forare, bore (om Minehul i
Sten). 2) reficere, reparare, übbebre, pudse
op (et Hus).
Boritet, v. fact. (borit) lade bore, pudse op.
Borjad, s. ventus secundus, Medvind, Vor,
Borjadak, -daga, ,3. — borjad.
Borjas, s. velum, Seil; b. bajasgæsset, vuo
las luoittet, gæpedet, heise Seil, strnge,
minke ©eil; bajemus d. Topseil.
Borjas-lidne, s. Seildug.
Borjas-matke, 5. en Reise, paa huilken man
kommer frem ved Seil, Seilfart.
.3, Seilen,
Seillads.
Borjastallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. co«/. (borjastet) navigare, holde paa
at seile.
Borjastatte, adj. (borjastattet) seilbar; b.
jokka, en feilbar Elv,
Borjastattet, v. fad. (borjastet). 1) lade
seile. 2) Ⱦre muligt at seile, kunne be
feiles.
Borjastet, r. n. a. (borjas) vélificari, navi
gare, seile, befeile; olles borjasin b. seile
for fulde ©eil; dam stuora ave b. beseite
det store Hav,
Borjastæbme, -stæme, ,3, verb. (borjastet)
navigatio, SeiladZ.
Borjas-ciekka, 5. Halsen paa et Seil.
Bornjes, bornjasa, 5. (dial.) = bordnes.
Boros, borros, .5. (borrat) cibus, Mad; bor
rosak, 2etmet§mibter; 2,0 i læk boros æd
namest, naar der ikke er noget at cede paa
Marken: boccui b. noget at æbe for Rens-
dyr.
Borotuwat, -tuvam, v. subj. (borotæbme)
blive uhvas, miste Viddet; nabar borotu
vai, Raceren blev slav.
Borotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes (borro)
liebes, fløt», uhvas.
Borra, bora, .5. tugurium ex lapidibus ex
structum, liben Hytte af ©ten til at op
bevare Kjpd og Fist i; gædge-borra, Sten
hytte.
Borrai, adj. = borag.
Borraladdat, -ladarn, v. dem. fr. (borralet)
nogle Gange som snareste cede lidt, nu og
da i Hast æbe lidt.
Borralästet, v. dem. (borralet) i Hast æbe
ganske lidt; orrostekku vai hærgge muot
tag borralästa, laber os standse lidt forat
Renen fan cede lidt ©ne.
Borralet, v. subit. (borrat) i Hast cede lidt.
Borranas, adj. Cdial.) ediäis, fpifelig.
Borram, s. verb. (borrat) esus, Spisen, Mden;
dat guölle i læk borramest, den Fist fan
ikke fpifes.
Borramus, -musa, ,3. (borrat) cibus, Mad,
Spise; golm borramus-slaia, tre Slags
Mad,
Borrat, borarn, r. a. edere, exedere, spise
cede, bide, tære paa; im læk lodde-biergo
borram vel dam jage, jeg har endnu ikke
spist Fuglekjod iaar; siegja biras borra,
Materien æber om fig; matto muora sisa
jecas borra, Ormen æber fig ind i Trceet;
rasse læ borrujuvvum, Grcesset er afcedt;
ruosto borra ruovde, Rusten fortærer Jernet;
coaskem borra muoäoid, Kulden bider i
Ansigtet; dat borra vaimo, det nager
Hjertet; ravdnje jiei]a borra, ©trommen
tærer Isen,
Borre, bore, s. angulus, Kant; filost læk
golbma bore, Filen har tre Kanter.
Lorre, ,5. H>. Flaadc af
Bjcelker eller Tpmmer, Klop, liden Vro.
Borrel, adj. vedf, -rrelis (borrat) acutus,
som bider godt (Fil, Slibesten).
Lorro, dnro, .3. Spisning
(= borram).
Borsalet, v. a. (borsat) kaste noget i Bandet
faa dette spruder i Veiret; jeccam borsa
lim jokki, jeg styrtede mig i Elven (jfr.
buokcalet).
Borsat, v. n. in attum emicare (de aqua,
cum grave aliquid in cam incidit) sprude
i Seiret.
Borsatet, v. /s«?/. (borsat) bringe Vand til
at sprude i leiret; stuorra gæctge, mi cac
cai gåcca, cace borsata, en stor ©ten, som
falber i Raubet, bringer Bandet til at fprube
i Seiret.
Gang,
Borsoi, adj. — bursoi.
Borsoldattet, v. a, (borsot) dukke, dukke efter
Loräot, m?,?/. (jfr, doi’sit) sprpite i Veiret,
dukke flere Gange,
vortta, dorta, ,3. Stue, „Port";
d. Badstue.
Bosadet, r. mom. (bossot) semel flare, blæfe
en enkelt Gang,
Bosanas, -nasa, s. flatus, Pust, Blcest:
njalbme-b. Mundpust.
Borsétet, v. mom. = borsit.
Borsit, v. mom. semel in altum emicare,
urinare, sprpite i Metret, dukke en enkelt
noget (= buokcalattet).
Bos-goatte, s. bubile, FM.
Boska, s. — botka.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free