- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
93

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93 Botkas.
Boska.
)
Boskadet, v. a. (dial.) pungere, stikke; b.
saitin, stikke med Spyd,
Boskaiduvvat, v. sm&/\ = botkaiduvvat.
Boskot, v. n. = buoskot.
Bosodet, v. tard. (bossot) leniter flare, bteefe
smaat, uden Heftighed, el, blæfe nu og da,
Bosotatte, adj. (bosotet) som kan btæfes op ;
i dolla dast læk bosotatte, her kan Ild
ikke blceses op.
Loftet, v. fact. (bossot) lade blcese, lade
blæfe op; ’ ravdde bosot vuoso, Smeden
puster mcd Blccsebcelgen; dola bosotet, lade
Ild blcrse op,
Bossai, adj. vedf. bossas (bosse), fervidus,
acer, heftig, hidsig,
Bossalmastet, v. n. (obsol.) prélluadum
jubar alte in aerem spargere (de occi
dente sole) skude Glans fra sig, kaste ly
sende Straaler over Himmelen (om den ned
gaaenbe Sol).
Bossanattet, v. fact. (bossanet) gjøre heftig,
hidsig.
L«ss3liet) v. (dassäi) blive heftig,
fnyfe af Vrede.
Bosse, s. vehementia, vis, Heftighed, Hidsig’
hed, Ri, Rosse; hoapos bosse farga ba
gjelmanna, en heftig Rosse gaar snart over;
idetedes b. gaskabæive ragjai buorran,
en Morgenrosse giver fig til Middag ; moare,
dalke, buöccevuoda b. vasi, Vredens,
Veirets, Sygdommens Heftighed gik over.
Lossa, s. (bossot) balaena, Hval (egentlig
Blceser).
LoB3o-goppe, ?oc. Bossekop i
Alten (egentlig Hval-Vig).
Lo3sulaääat, -laäam, //-. i Hast
blcese nogle Gange.
LoBBulästet, r. cksm, (d088oi6t) i Hast blcese
lidt.
Bossolattet, v. fact. (bossolet) blæfe over
ende; spalle-biegga bossolatti vadnasa
gobmot, Kastevinden blceste Baaden omkuld.
Bossolet, v. subit. (bossot) cito flatu dis
pergere, blcese i Hast eller mcd et enkelt
Pust bort, ud noget; biegga læ erit bos
salam buok, Vinden har blæft alt bort;
gintala b. blæfe ud Lyset.
Bosso-ruövdde, s. Hval-lern.
Bossot, bosom, v. n. a. flare, sufflare,
blcese, opblæfe; biegga bosso, Vinden blceser;
njalmines b. blæfe mcd Munden; dola b.
blcese op Ild.
Bosso-colgga, s. mednsa, Mancete (egentl.
Hval-Spyt).
Bosta, >,>. = boasta.
Bosta-divrre, s. en Drm.
Bosta-spiri, s. et giftigt Dyr.
Bostas, adj. tristis (de aere, coeloj mulen,
tyk, sur (om Luft, Veir); äälicke d. Veiret
er mulent.
Bostatallat, -talam, v. neutr. pass. (hostet)
blive liibt (af Slange), blive besat (af Djcr
velen),
Bostatuvvut, -tuvum, w. w. — bostatallat;
bostatuvvum, daemoniacus, befat af Djce-
velen.
Lostet, i), a. 1) s<e stikke
og forgifte, opirre, fcette i daarligt Humor,
2) besvangre, faa til at hovne.
Bostoset, v. aestim. = boastoset.
Bosos, adv. (boasso) vendt imod boasso; b.
oivi, med Hovedet vendt imod boasso.
Bossodak, -daga, s. (boasso) den Dcl af
Gulvet, som er boasso nærmeft.
Bossunet, v. transl. (boasso) komme nænnere
hen til eller længere ind i boasso.
Bosuiduvvat, -duvam, v. subj. (boasso) inb
rette sig hjemligt, slåa sig til No, vcolge sig
Opholdsted i boasso.
Botas, bottas, adj. (bottat) tumidus, hoven,
trutten.
Lottal 1. buttal 1. Buktal 1. bottol, s. tagena,
Flaske.
Bottanattet, v. fad. (bottauet) bringe til at
hovne, opblcese.
Lottanet, v. transl. (bottat) intwnescere,
hovne, trutne, hceve fig, bulne; Fletta botta
nisgodi, Haanden begyndte at hovne (jfr.
bullaget, bulljot, buldaget); laibbe bot
tani, Brsdet hcevede sig (jfr. baissat, savrrot).
Bottanæbme, -næme, s. verb. (bottanet)
Hcevelse, Truttenhed.
Bottaras, -rasa, s. (obsol) tumidum quid,
noget, som ser tykt ud.
Bottarastet, v. transl (bottaras) — bottanet.
Bottat|, bottam, bottajim, v. n. turnere,
vcere hoven, fe hoven ud.
Lotte, s. Hcevelse, Hovning.
Lottetaliat, -talam, />’. (dottetet) — dot-
tanattet.
Bottetet, v. fact. — botanattet.
Lotto, s. virgultum, Krat, Smaabusker; riev
sat gavdnu siedga-bottost, Rypen findes i
Vidiekrat.
Bottos, -ttoca, s. dem. (botto) lidet Krat.
Botka, s. Angelica archangelica, Kvanne
(jfr. fadno).
Botkaiduvvat, -duvam, s. subj. (botka) blive
rigt bevokset mcd Kvanne, blive kvannefuld.
Botkalet 1. bodkalet, v. a. pulverem exci
tare, spargere, opvcekke Stov, st>)ve; biegga
botkali saddoid calmi sisa, Vinden blceste
Sand ind i pinene.
Botkas, adj. (botket) som slipper Haar, forn
rpiter; bæska læ botkas, Pcesken slipper
Haar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free