- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
102

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Buort,
Buorttot, buortom, v. n. (buortto) moledi
cam feri, blive stjeldeuoren.
Buoskar, s. medicaster. Kvaksalver.
Buoskarussat, -rusam, r. fact. (buoskar)
drive Kvatsalveii,
Buoskas, s. peditum, en Fjert,
Buoskot, r. n. pedere, fjcrte. -skotet, v.
fact. id.
Buosak 1. buosok, -ssaka, adj. vcdf, -ssakis
(buosak) en üben Sinnatag,
Buosan, s. (buösse) En, som er meget arg,
b. barggat, morst til at arbeide.
Buosar, s. = buosan.
Buosastallat, -stalam, v. imit. (buösse) an
stille sig eller vise sig arg, rjaarb, stiusindet,
Buosaset, r. aestim. (buösse) anse for arg,
for altfor I)aarb.
Buöset, adv. (buösse) argt, bittert, forbitret.
Buösse, buöse, adj. uedf, buosés, durus
acie. amarus, austerus (de mulieribus);
haard i Eggen, altfor meget hcrrdet, ond,
arg (om s!üinber); buösse læ gusto akso,
er for haaro; buöses nisson ja boar
kas olmai, en arg Kvinde og en ond Mand,
Buössevuotta, -vuoda, s. (buösse) $orl)cer=
delse, Forstokkelse,
Buossodaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam,
v. cont. (buossodet) arbeide paa at hcrrde,
Buossodästet, v. dem. (buossodet) hcerde lidt.
Buossodet, v. fact. (buossot) durum acie,
austeram reddere. hcrrde, forljcerbe, for
stokke; nibe b. hcerde Kniyen! buosoduv
vum vaibmo, et forhoerdet Hjerte,
Buossoladdat, -ladam, r. cont. (buossolet)
efterhaanden blive lidt mere stivsindet.
Luossolet, s’. eis«?, (dnoßsot) blive lidt haar
dere i Eggen, blive lidt stiusindet.
amaram, austerarn feri. hcerdes, blive
hcerdet, forhcerdes, forstoktes; bussum miella
ja vaibmo, et forhcrrdet Sind og Hjerte.
Buot divn, plur. buok divnak = buokrak.
Buotta, adj. et postp., e regione, ex adverso,
buotta bælle, den modsatte Side; olljovare
alde tempel buotta, paa Oljebjerget lige
overfor Templet.
Buottalagai, adv. (buotta) lige over for Hin
anden.
Buötten, adj. = buok, buokvak.
Buotto, buodo, s. — buoctfto.
Buocadakkes, -dakkas, adj. (buocadet) til
boielig til at vcere syg, sygelig, stranten.
-dakkésvuotta, s. id.
Buocadet, r. cont. (buoceat) aegrotare, vcere
sygelig, strante; buocadek olbmuk suol-
Buöc.
gai, Folk strante faa fmaat; buocadægje
olmus, en ©ggling.
Buocak 1. -cat, -caka, -caha, s. aegrotus,
en Syg.
Buocakas, adj. morbidus, aegrotans, sygelig.
Buocalmas, -masa, ,3. = buocalvas.
Buocalvas, -vasa, s. (buoceat) morbus, Syg
dom.
Buocanvuotta, -vuoda, s. (buocan) ©i)ge=
ligoeb.
Buocas, adj. aegrotans. morbidus, syg,sygelig,
Buocastallat, -stalam, v. fr. (buocastet) nu
og ba vcere syg. af og tit strante.
Buocastet, v. dem. (buoceat) t)ære lidt syg,
strante.
Buocatet, v. a. (buoceat) aegrotum curare,
aegroto assidere, pleie, opvarte Syge; buo
catim su guökte vakko, jeg pleiede ham
i to Uger.
Sygepleier. Tygeopvarter el, Syge
pleierste.
Buöccadet, r. cont. (buoceat) holde paa at
blive syg.
Buöccajet, v. inch. Sy. = buoceat.
Buoccaladdat, -ladam, fr. (buoceat) strante
nu og da,
Buoccalas, adj. — buocakas.
Buoccalet, r. dem. (buoecat) strante en lort
Stund,
Buöccastallat, -stalam, v. inch. (buoceat)
begynde at blive syg,
Buöccastet, v. dem. (buöccat) blive lidt syg,
Buoceat, duocam, v. n. aegrotare, vcere syg:
son buöredi buokaid, gudek buoccamen
legje, han helbredede alle, som vare fuge;
son loppedi dam buocadedines, han lovede
det, medenZ han var syg: ain son buocca
suovmast, endnu er han syg i Fingeren.
Buoceat, buöccam, buöccajim, r. inch. in
cidere in morhum. blive syg, faa onbt;
buöccai ja am buoccamen læ, han biet»
syg og er fremdeles syg; oaivvai buöccai,
cm fik Dnbt i Hovedet; buöceaime dasa,
dam baikkai, vi bleue fuge her, paa bette
©teb; soabmasak ain baccek buoccakæt
tai dam buocost, nogle ere endnu ikke an
grebne af denne Sygdom,
Buöccatet, v. fact. (buoceat) bringe til at
blive syg, foraarsage Sygdom.
Buöcce, .5?. pers. et adj. (buoceat) aegrotus,
en Syg, syg; son buöredi buok sin line
eid, han helbredede alle deres Syge; buöcce
dille dist læ, der er Sygdom hos eder.
Buöccevuotta, -vuoda, ,3. (buöcce) aegro
tatio, Syghed, Sygelighed.
102
1. -ssahis 1. -ssohis, aw.anis, austerus,
iracundus, arg, onb, forbitret; buossakis
ciellam, fovbitret ©joen.
Buosakas 1. buosas, -kaga, -saca, s. dem.
Buocan, s. = buoeak.
Buöcces, adj. Sv. = buöcce.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free