- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
117

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Daig 117 Däkke
Daihe, adv. Auf, eller (jfr. dai).
Daikatallat, -talarn, v. fr. (daiketet) snart
sandse sig, snart ikke, snart nære faa, snart
saa.
Daiketet, r. w. Wentern cdttigere, sapere,.
sandse sig, summe sig, komme til Sands og
Samling ester at have Ⱦret fra sig fem,
glemt eller ikke forftaaet noget,
Dam 1. daina, Com. singl. pron. dat.
Dainago 1. deinago, ns/i’, (dat) quia, quando
quidem, efterbt, faafom, eftersom, forbi.
Daines, daidnas, s. (daidne) pannus ad re
sarciendum, cptus, Mmne til en Flik.
Daisestet, v. n. (dial.) nugarL ursivle,
Daisodet, v. cm?/, (daissot) gynge langsomt
paa Bolgerne, rave,
Daisotet, v. fad. (daissot) bringe til at
gynge, rave,
Daissot, daisom, v. n. oscülare, subsidiäre.
gynge, rave, ooete fortumlet; vanas daisso
baroi alde, Banden gynger paa Bolgerne;
jukkam olmai daisso, en drukken Mand
råver (jfr. suoibbot, skieiwot, noaissot).
Daistalet, v. n. ludari, contendere, fjæmpe,
stride, arbeide haardt med (jfr. rässat).
Daiva, adv. = davja.
Daivas, daivahan l. daifahan, s. coeluin.
Himmel,
Daivve, adj. vedf, daives — davje.
Dajasgaddat, -gadam, v. fr. (dajasget) nu
og ba begynde at handle el, tale i Vildclsc,
gjore for
styrret, lede vild, fore paa Vildspor.
gynde at fare vild, begynde at blive rasende.
Dajatus, -tusa, s. (dagjat) Übfagn, Talemaade,
Dajeg, adj. = dagjolas. jegvuotta, s. id.
Dajodet, v. cont. (dagjot) holde paa saa fmaat
at rase.
Dajoldattet, v. fad. (dagjot) t Hast lede paa
Vildspor.
Dajon, s. (dagjot) insanus. en Gal, en Tul.
Dajotet, v. fad. (dagjot) 1) bringe Dyr til
at fare forstyrrct omkring, fortulle, 2) lebe
inlb, fore paa Vildfpor,
vake 1. dakje, s. tedum, Tag.
Dakka, daka, s. cursus, gressus, Fart, Gang
(= rakta, rässa); ovta dakasi mannat
sidi, i et Kjsir drage hjem.
Däkkadus, -dusa, F, (däkkedet) cautio,
Kavcring, Kaution, Forloving; d. olmai,
Kaveringsmand, Forlover.
Dakkalattet, v. fad. = dagatet.
Dakkalet, v. subit. (dakkat) gjore noget i
Hast.
Dakkaluddat, -ludam, v. imit. (dakkat)
simulare, anftiUe sig, hylle; si dakkaludde,
dego si lifee vanhurskasak, Lue, "20, 20;
d. ustebvuocta giesage, hykle Venstab for
nogen,
Dakkam, s. verb. (dakkat) Udforelse, Ivcrrk-
fcettelfe, Arbeide; i sou måtsam dakkam
balka, han betalte ikke Arbeidslonnen; i læk
dakkamest, det kan ikke gjores; gærggat
maidege dakkamest, blive færbtg mcd
noget.
Dakkamus, -musa, s. (dakkat) noget, som
stal gjoree, ©joremaal, Gjerning; mi dak
kamusaid dust læ aast? hvad har bu at
gjore her? mi must læ duina dakkamus
san? hvad har jeg mcd dig at gjore? im
mon dato adnet duina maidege dakka
musaid, jeg vil ikke have noget mcd big at
bestille.
Dakkamættom I. -maettos, adj. (dakkat)
uajorlio,. -mættosvuotta, s. id.
Dakkanattet, v. fad. = dakketet.
Dakkanet, v. transl. 1) = boakcanet, men
mindre hceftigt eller slemt. 2) defatigari.
blive udmaset, andpusten, opgivet; dakka
nim garra bargo barast, jeg bleu übmafet
af haardt Arbeide,
Dakkat, dakam, r. n. (dial.) defatigari.
blive udmaset.
Dakkat, dagam, r. a. facere, agere, com
mittere, gjore, anrette, afloegge,- bringe, for
ffaffe; d. ja guöMet dagakættai, gjøre og
lade; i dul daga maidege, det gjor ingen
ting; daga nuft burrist! va’r saa sml! sov
eli dabe dævvuoctaid d. han var her for
at aflcegge en Hilfen; vælge d. gjøre Gjcrld;
d. buoremusat go vægja, gjøre sit bedste;
logo d. aflægge Negnftab; joavdelas mor
rasid aldsesis d. gjøre fig unobige Bekym
ringer; sov dagai jeeas skierbman, han
anstillede fig halt; mau ædnagen son dagai
su viesoides? hvormeget übbragte han sine
Hufe til? «VN mielde dagam mc»u sane
dalkkas diti, med hvem stal jeg sende Bud
ester Medicin? muorra saddoid dakka,
Trcret fætter Frugt; dat dagai sudnji stuora
vuoito, det jlaffebe ham stor Gevinst; dussen
dakkat, tilintetgjore; maid don aigok muuji
dakkat’? hvad vil bu gjore mig? Maid mon
dama dagam"? hvad stal jeg gjøre mcd
dette? must miela dagai, jeg fik Lyst til;
mielaid galle dagasi, jeg kunde nok have
Lyst; dalve aiggo d. det vil til at blive
Vinter; bivval dakka, det blivcr mildt Veir;
arve aiggo dakkat, det vil til at regne;
gæse d. blive Sommer.
Dakkavidé, adv. (vidde) staiim, [trar.
Däkkedet, c. n. rarere, intercedere. kavere,
gaa i Borgen for, vcere Forlover.
Daigo, adv. hie, ()cr.
Daigudak, -daga, s. (daigge) — daigge
vuotta.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free