- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
126

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dave.
her kan ikke gives nogen Gjenlyd, thi Af
standen er saa stor, at Gjenlyd ikke hores,
Davestet, v. a. succlamare, responsum dåre,
resonare, give Gjenlyd, Gjenfuar, gjenlyde
jfr. gagjal ; bakte davesti inu jiena, Klip
pen gau ©jenhjb af min ©temme; vaibmo
davesta du sanid, dine Drb finde ©jen
klang i Hjertet,
Davgak, s. ursa major, Karlsvognen,
Davgas, davggas, adj. = davggad.
Davgasmaddat, v, cont. (daygasmet) efter=
liaanben blive mere og mere spcenstig, etafttff.
N’,yg, spcenstiss,
M)’/, biev myg, mygere, spcenstig, spcrnstigere.
Davgasmuttet, v. fact. = davgasmattet.
Davgasmuvvat, -muvam, v. subj. = day-
gasmet.
Davgasvuotta, -vuoda, s. (davggad) 3pæn=
sti gh cd,
Davgas, -gaca, s. dem. (davgge) üben Bue,
Davgasuvvat, -åuvam, r. subj. = davgas-
met.
Davggad, adj. vedf, -vgas, fmi us. recéllens,
fast, fpcenftig, som ei brister ved at boies
’ mods, sraierro).
Davgge, davge, s. arms, Bue,
Davgge-suodna, ,5, Buestreng,
Davggo, davgo, Jalor. Fat/gafio. Vesvcer,
Ztrabats, Haandtering’, ik don gilla daid
davgoid, mak dåsa galggek, bu taaler ikke
det Besvcer, det Slid og ©læb, forn der
stal til.
Davggot, davgom, r. a. (davggo) haandtere,
eksercere med, plage, fare ilde med: ik galga
vielppaid d. bu :al ilke plage, fare ilde med
Hualpene,
vavgon, >’, En, som plager, farer
ilde med, haandterer Ting ildc.
Davja, adr. saepe, ofte; davjarak, mcget
ofte; nuft davjarakkan gævva, saaledes
gaar det meget ofte, — Com}), davjabut eller
dsvjeb. SuperJ. davjmusat; mafte dav
jabut, dacte buörebut, jo öftere, des bebre.
Davjas, adj. — davje.
Davjasgas, adj. frequens, creber, som ofte
inbtræffer, scedvanlig, -gasat, adv. id.
Davje, adj. vedf. davjes. 1) frequens, cre
ber, hyggig, idelig, gjængo, fæbuanlig; dav
jes matkek ja nubbastusak, idelige -lieifer
og Forandringer; davjes sadnevagjasak,
gjængfe Talemaader, 2) spissus, densus,
som ftaar tæt sammen, fin (jom Tinder i en
$am); davjeb bælle Tcrtsiden af Kammen.
Davjek, -jegan, .9. (dicd.) = dovta.j
Davjet, adv. (davje) saepe, den.se, ofte, l)i)p–
pigt, sint, t«t.
Davra.
Davjot, v. n. (davje) indtra.’ffe lappigere,
tiltctge.
Davka 1. davga, davg, adv. tamen, dog.
Davkadet, v. so??/, (davkkat) i Mag eller
rtogle Gange teppe til, lukke,
D.avkagas, -gåsa, s. (davkkat) tilteppet eller
luffct Tilstand. Stilling’, aksa læ davka
gasast, Doren er tilteppet,
Davkarastet, v. n. de statu mentis dejici,
fotnme ub af Fatning, blive fornirret, blive
tnllet.
Davkas, davkkas, s. tegumentum, iDæffe
(= govcas).
Davkastaddat, -stadam, v. fr. (davkastet)
nu og da tilteppe, tilbæffe.
Davkastet, v. dem. (davkkat) bæffe, teppe
lidt til.
Davkatatte, adj. (davkatet) forn fan til
teppes.
Davkatet, v. fact. (davkkat) 1) lade tilteppc,
bæffe til, 2) kunne tilteppes.
Davkatægje, adj. — davkatatte.
Davkkaladdat, -ladam, v. fr. (davkkalet)
teppe til nogle Gange som fnareft.
Davkkalet, v. subit. (davkkat) i Hast teppe
til, bæffe til.
Davkkasaddat, -sadam, v. fr. (davkkaset)
ofte blive tilteppet, lnkket til,
Davkkasästet, r. dem. (davkkaset) teppeo,
dcekkes lidt til.
Davkkasatte, adj. = davkatatte.
Davkkasattet, v. fact. (davkkaset) 1) bringe
til at blive tilteppet, bakket, 2) tunne bnn=
ges dertil,
Davkkaset, v. transl. (davkkat) öbturari,
occludi. teppeo til, blive bæffet, luffet til,
(uffe sig,
Davkkat, davkam, r. a. öbturare, tegere,
spissare, teppe til (ved at stoppe noget i
en Aabning) dcrkke til, luffe til; rokkadu
saiguim davkkat gæino baha vuigiji, med
Bonner ftænge bieten for den onbe Aand;
davka muo vaibmosad ! inbeflut mig i dit
Hjerte! davkkat uvsa, bæffe Doren til
(s. Ex, med et Tceppe; jfr, dap])at).
Davllai, adj. vedf, -Has (davlle) flekket;
davllas bæna, en flæffet Hund.
Davlle, davle, s. (ohsol.) branchiae ceti,
Toknen, Gjellerne i Hvalens Hoved,
Davlle, davle, s. macula, Flwk, lysagtig
©tribe paa Dyr (f. Eks, den lyse Stribe paa
Renen straks bag Forbenct; jfr, dielkko).
Davllo, non>. prqpr. bovis, Konavn.
Davllodet, r. fact. (davllot) gjore flæffet.
Davllot, davlom, r. ri. (davlle) maculosum
feri, blive flæffet.
Davnjas, adj. (diat.) — doavdnjai.
Davratet, v. fact. (davn-at) bringe til at krolle,
krympe, kruse sig.
126

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0192.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free