- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
129

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dieg 129 vier
’,!
Dieggo, s. os alae avis longissimum, det
längste Ben i en Fuglevinge eller Menneske
arm (om andre Tyr dabba).
Dieibmo, dieimo, s. pedica, Snare, Done
etter Üben Kjep besät meb Nendesnarer af
Haar, der lcrgges paa Marken til Fangst af
Smaafugle,isoerSnespurve; dieibmo-calbme,
Snarepie, Nendelokke.
Dieigas, dieiggas, adj. albidus, huidagtig
(om en Sygdom i Aiet).
Dieigganet, v. n. dieiggat.
Dieiggadästet, r. dem. (dieiggadet) gjere
lidt hvidagtig.
Dieiggadet, v. fad. (dieiggat) gjøre hvid
agtig,
Dieiggat 1. dieiggot, dieigam, dieigom, v.
n, alhitudiv.6 affici, blive huidagtig (om en
£ienfi)gbom).
Dieigotet, v. hahit. (dieiggot) gaa med noget
hvidagtig paa sig (i Øiet).
Dieimostaddat, -stadam, v. a. (dieibma)
stelle til, fætte ud Kjeppe med Snarer paa,
Dielddadet, r. a. (dieldde) scette Tag eller
Duerbæf paa Pulkens Forende,
Dieldde, dielde, v. constratum superius in
anteriore trahae parte, Duerbæf paa den
forrefte Del af Pulken, der ogfaa pleier at
ooertræffes med ©ælfftnb.
Dieldetæbme,-tærne, adj. oebf.-tes (dieldde)
forn ikke har nogen Overbygning paa For
enden (om Nenflceden).
Dieldnat, dielnam, v. n. — dieiggat.
Dielgriat, dieliiam, v. n. satiari ex re, faa
nok af en Ting, ikke funne fpife. mere (om
sede Ting) üben just at vcere mæt, tabe Ap
petiten,
Dielkkat, dielkam, v. n. = diellat.
Dielkko, dielko, s. macula, lenticula. Flcrk,
Spcrt paa Huden af Dyr, fnebar Flcek paa
tilfneet Mark, eller ©neflæf paa Barmark
(jfr. davlle). .
Dielkkodet, v. fad. (dielkko) gjøre plettet,
flcekket, fpcrttet.
Dielkkoi 1, dielkkui, adj. vedf. -kkos (dielkko)
maculosus, fpættet, plettet, slakket. -kkoi
vuotta, s. id.
Dielkkot, dielkom, v. n, (dielkko) macu
losum /is)-/,, blive plettet, flæffet.
Dielkoiduwat, -duvam, v. subj. (dielkko)
begynde at faa fletter, Flcrkker.
Dielkotæbme,-tærne, adj. cebf.-tes (dielkko)
som ikke har (Spætter, f(æffri.
Diella, diela, ,3, hahitudo, diuturna consuetu
dine contracta, Vane til noget, saa man
ikke Icenger afficeres deraf, SlMhed for noget:
diela dakkat masage, blive vant tit noget,
blive flø» for noget (= doata dakkat).
Dielladästet, v. dem. (dielladet) gjøre lidt
slpv, übt kjed af noget.
Dielladet, v. a. (diella) gjøre slov i Eggen,
gjøre slov for, fjeb, troet af noget.
Diellalas, adj. = diel le.
Diellat, dielam, v. n. (diella) 1) ade hebe
scere, blive slpv i Eggen. 2) fastidiosum
fieri, blive treet, übmattet, kjed af, slov for
noget,
Dielle, adj. vedf. -lies (diella) slpv, übflibt
i Eggen, afftumpet for noget.
Diello, dielo, .5. 1) saecus riatici, Nistepose.
2) quod subjidatur, Underlag! oaiwe
diello, cervicäl, Hovcdpude.
Dielot, s. = dilut.
Dielvasmattet, r. /«c/1. (Dielvasmet) stelle,
jætme, gjøre aldeles plan,
Dielvasmet, v. transl. (dielves) aequum,
planum fieri, blive flab, jcrvn, plan,
Dielvasmuttet, v. fad. = dielvasmattet.
Dielvasmuvvat, -muvam, v. transl. — diel-
vasmet.
Dielves, dielvvas, adj. aequus,planus, alde
les flad og jeeon.
Dienaldat, -daga, 5. (dial.J = dienostak.
Dienedet, v. a. merere, demerere, tjene, for
tjene; son læ dienedam 0110 ruetaid, han
har tjent mange Penge,
vienoäet, (äieänot) kante i Mag,
holde paa med at kante.
Dienostak 1. dinostak, -staga, s. (diednot)
limbus orae panni ciraonsufus. Kantning,
Traad lagt langs Kuftekanten og kastet over
med anden Traad,
Dienotatte, adj. (dienotet) som kan kantes,
Dienotet, v. fad. (diednot) 1) lade kante,
2) lade sig kante, furtne fantes.
viepag, «is/, som har Tnsl!
som har tre Duske,
viepaztet, pynte lidt med
Duste.
Diepas, -paca, s. dem. (dieppe) üben Dust,
Diepatallalas, adj. (dieppat) hengiven til at
fætte ©uffe paa, til at pynte med Duste,
Diepatet, r. fad. (dieppat) 1) lade pynte
med Tuste, 2) funne pt)nte§ med Tuste.
Viepel6, (äieppe) dustet, forsynet med
Duste,
Dieppai, adj. uedf, -ppas (dieppe) cirris
ornatus, buffet, forsynet med mange Duste.
Dieppalas, adj. (dieppe) kjcer i Duste, som
gjerne vil pynte med Duste.
Dieppalästet, v. dem. — dieppalet.
Dieppalet, r. suhit. (dieppat) i Hast udstyre
med Duste,
pryde, pynte med Duste,
Dieppe, äiepe, Tust, Kvast,
vierdet, as/,/, (äisrdde) djcrrvt, fremfufende,
raat, plumpt,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free