- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
135

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Divclui. 135 Divtes.
æbe op altsammen; buok divnak, alle
sammen.
Divduiduwat, -duvam, v. subj. (dievddo)
blive mündigere, mandig for sin Alder.
Divgas, -gaca, s. dem. (divgga) üben rund
Mesfingbjcelde.
Divgga (al. diuvgga) divga, s. tintinndbu
lum rotundum aeneum, rund Messing-
bjcelde el. Klokke.
Divgya-daääe , s. Bjcrldetrave om Nenens
Hals.
Divjussed, v. n. B. = tävtussed.
Divnas, 5. = dievnas.
Divodaddat, -dadam, v. fr. (divvot) nu og
ba, af og til flikke paa, reparere.
Divodet, v. cont. (divvot) i Mag flikke paa,
reparere.
Divodämus, -debmusa, s. — divvomus.
Divostet, s. dem. (divvot) flikke el. reparere
lidt paa.
Divotatte, adj. (divotet) som kan stelles paa,
som kan gjøre§ istand, reparere§; vanas i
læk divotatte, Baaden er ikke til at re-
parere.
Divotet, v. fad. (divvot) 1) lade flikke paa,
reparere, gjøre istand i d. bissos ravddai,
lade fin BjZsse reparere af Smeden. 2) lade
sig reparere, kunne gjøre§ istand.
Divotægje, adj. = divotatte.
Divraiduvvat, -duvam, v. subj. (divrre) blive
fuld af Dyr el. Insekter.
Divraslas, adj. (divres) temmelig dyr.
Divras, -raca, s. dem. (divrre) übet Dyr,
übet Insekt.
Divrasavset, v. aestim. = divraset.
Divraset, v. aestim. (divres) anse for dyr,
for altfor dyr.
Divres, 1. divras, divrras, adj. vedf. divr
ras, pretiosus, carus, dyr, kostbar, dyre
bar; divrras liaddai ostujuvvum illo, en
dyrekjobt ©læbe.
Divretuvvat, -tuvam, v. subj. (divretæbme)
blive fri for Dyr eller Insekter.
Divretæbme, -tærne, adj. vedf. -tes (divrre)
fri for Dyr eller Infekter.
Divrostet, v. dem. (divrrot) blive lidt dyrere.
Divrrai, adj. vedf. -rras (divrre) fulb af
Dyr eller Infekter.
Divrraset, adv. (divres) dyrt.
Divrrastallamus, -musa, s. (divrrastallat)
noget som kan holdes i hoi Pris, noget,
som man kan nære kry af.
Divrrastallat, -stalam, v. imit. (divres) nære
dyr paa sine Varer, holde noget i hoiere
Pris end det er vcerd, Ⱦre stor paa det.
Divrrasvuotta, -vuoda, s. (divres) Dyrhed,
Kostbarhed.
Divrre, divre, .3. animal, insectum, reptil’.
Dyr, Insekt, Kryb.
Divrrijakkés, -jakkas, adj. (divrvit) forn er
tilboielig til at skrue Prisen op.
Divrrikættai, 1) car. verb. (divrrit) uden at
strue Prisen op. 2) adj. uedf. -kættes,
som ikke er forhsiet eller opjfruet.
vivrriztet, (älvri-it) forhoie Prisen
lidt, gjfjre lidt dyrere.
Divrrit, v. a. = divrrodet.
Divrritet, v. fad. (divrrit) 1) lade gjøre
dyrere, lade strue op Prisen, 2) verre mu
ligt at skrue op Prisen.
Divrrodet, r. fad. (divrrot) gjpre bijrere,
drive cl. strue Prisen op; dat divrrodi mv
galvoid, det drev Prisen op paa mine Varer.
-dästet, v. dem. id.
Divrrodkættai, ca?’, verb. = divrrikættai.
Divrrolet, v. subit. (divrrot) i Hast, pludselig
stige i Prisen, -lastet 1. -lästestet, v.
dem. Id.
Divrrot, divrom, v. n. (divres) carum, ca
riorem fieri, blive dyr, dyrere, fordyres;
galvoi hadde divrro juokke beéive, Varenes
Pris stiger hver Dag.
Divskodet, v. cont. (divskot) holde paa at
irettesette,
Divskolästet, v. dem. (alvskot) i Hast trette*
scette, formane lidt.
VivBk.olet, i Hast irette-
fætte.
Divskosuvvat, -suvam, v. subj. (divskot)
blive irettesat, formanet.
Divskot, v. a. repréhendere, admonerc, trette*
fætte, advare, formane i Enrum, lægge paa
Hjerte (= duigaset).
Divsodakkés, -dakkas, adj. (divsodet) som
har Lyst ti! at pleie eller røgte. -dakkés-
røgte, pleie, skjote om; nuftgo njamatægje
divsod su manaides, 1 %s?§>]. 2, 7; d.
hergid, røgte kjørerettene.
Divsotatte, adj. (divsotet) som fan rogtes,
pleies,
Divsotet, v. fad. (diksot) 1) labe rögte, pleie.
2) labe sig pleie, kunne røgtes.
Divtasmattet, v. fad. (divtasmet) gjøre tæt,
tætte.
Divtasmet, v. n. (divtes) blive tæt, tætne.
Divtasmuvvat, -muvam, r. n. = divtasmet,
Divtas-vuodna, norn. propr. Joe. Tysfjordcn
i Tromsø Amt.
Divtaset, v. aestim. (divtes) anse for tæt.
Divtes, diktas 1. diftas, spissus, densus,
solidus, tæt; divtes vanas, en tæt Baad!
gabmagak æi læk diktas, Komagerne ere
ikke tætte; diktasabbun dakkat, gjøre ta’t-
tere.
Divrristästet, v. dem. — divrristet.
vuotta, s. id.
Divsodet, v. co??/, (diksot) mcd Flid og Mass

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free