- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
145

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dolus. 145 Dorgi.
10
Dolus, -llica, .3. obsol. (dolla) stellae tra
jectio, Meteor, ©tjerneffub (= räddas).
Dollit, v. a. 1) inhibere, holde an, stoppe,
ftanbfe; de dollijim mon mv hærggam,
ba holdt jeg min Ren an, 2) collineare,
/e/o petere, figte ; son dolli guovdo galo,
han sigtede, fiotbt midt paa Panden.
Dolppa, dolpa, s. (diäl.) en 12-Stilling,
Dolus, doluca, adj. priscus, pristinus, som
var forbum, som var i gamle Dage, fordums;
dalas, duolas ja dolus aigek, mtoærenbe,
forhenvcerende og fordums Tider; dolin 1.
dolus aigin, i fordums Tider; dolus ai«
gasas, gammeldags ; dolus aige sagak,
©agn; dolus aige guovatalle, Dlbgranffer;
dolus aige bacatasak, Oldtidslevninger;
dblucest, fra fordums Tid.
Dolvodet, v. cqnt. (doalvvot) fore langsomt
afsted, føre bort.
Dolvotallat, -talam, 1) v. a. indbilde, narre,
forfare; d. gænge masage, forføre nogen
til noget. 2) v. neutr. pass. lade sig lebe,
lade sig føre afsted,
Dolwidet, v. mcli. (doalvve) begynde at trave.
Domparastet, v. n. celeriter et indistinde
loqui, tale hurtigt og uforftaaelig (jfr, dun
tardet).
Domperdet, v. n. = domparastet.
Don, pron. pers. tv, du; donge 1. dongis
1. donnai, ogsaa du.
Donjas, dodnjas, adj. — doi]as.
Donkedet, v. n. (diäl.) strepere, fremere,
drone.
Donkkalet, v. a. (donkedet) slåa saa det
brøner.
Dorjas, doggas 1. dogga, adj. spissus, so
lidus, tcet (om Kar) jfr. lavggad, divtes,
jække.
Doppa, s. vagina, Skede, Balg, Slire, Grime
om en Hunds Mund,
Doppadästet, v. dem. (doppadet) tilsole, be
sudle lidt.
Doppadet, v.fad. (doppat) flæbe noget paa
en Ting, ttlføle, besudle.
Doppalet, v. subit. (doppat) i Hast flæbe fast
paa, hcenge ved.
Doppas, -ppaca, s. dem. (doppa) üben
©febe, ©lire.
Doppat, dobam 1. dovam, v. n. haerere,
residere, klcebe ved, l)ænge fast ved; vuoja
dedin muotta doppa gerresi, under Kjor
selen flæber der ©ne ved Kjcerissen (jfr.
njoadÆot, njuottat, darvvanet).
Doppatæbme, -tærne, adj. vedf. -tes (doppa)
som er uden ©lire eller Skede.
Doppe, dobe, s. (diäl.) = stoppo.
Doppedakkés, -dakkas (doppit) tyuagtig,
rapsevoren. -dakkésvuotta, s. id.
Doppedet, v. fr. (doppit) nu og ba, af og
til gri&e.
Doppéstaddat, -stadam, v. fr. (doppestet)
nogle Gange i Hast gribe.
Doppestatte, adj. (doppestattet) som lader
fig i Hast gribe.
Doppestattet, v. fad. (doppestet) 1) i Hast
lade gribe. 2) i Hast kunne gribes.
Doppéstet, v. subit. (doppiO fesiinanterpre
hendere, i Hast gribe. -stästet, v. dem. id.
Doppit, v. a. préhendere, gribe, tage fat i;
son doppi muo raddai, han greb mig i
Brystet! buolas doppe une, Kulden an
griber Ncesen i bavcas buok inn lattoid læ
doppim, Smerten har angrebet alle mine
Lemmer.
Doppitak, -tåga, s. (doppit) 1) manubrium,
capulus, Tag, Greb saa bredt som Haanden.
2) impetus, febris, morbus repentinus,
Anfald, Feber, hastig paakommende Sngdom;
doppitakdavdda, s. id.
Doppitallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
«6«//-. (äopnit) lade sig gribe, blive
greben, pludselig blive lidt sug; äonnitai
lam Buolaä6äin, greben i Tyveri.
Doppitet, v. fad. (doppit) 1) lade gribe.
2) lade sig gribe, tunne gribes; i doppit
gieétaiguim, lader sig ikke gribe med Hcen
berne.
Doppitægje, adj. = doppitatte.
Doppoladdat, -ladam, v. fr. (doappolet) nu
og da i Hast gribe.
Dorbme, dorme, s. se dappedorbme.
Dorbmodet, r. fad. (dorbmot) tumidum,
subiratum reddere, bringe til at hovne,
giøre faarmunbet, fortrndelig, -dästet, v.
dem. id.
Dorbmoladdat, -ladam, v. fr. (dorbmot)
nogle ©ange hovne lidt eller blive fortrudelig.
Dorbmolästet, v. dem. = dorbmolet.
Dorbmolet v. dem, (dorbmot) hovne lidt,
blive lidt fortrydelig.
Dorbmot, dormom, v. 11. tumescere, subi-
rasci, hovne op, blive saarmundet, blive for
trydelig, surmule.
Dordno, dorno, s. 1) janua, Dor. 2) turris.
Taarn (= toardna).
Dorelmak, ,3. plur. (obsol.) ligna quaedam
transcersa ad tabulatum Lapponibus
luovve appellatumpertinentia, nogle Tvcer
træer i den Stillads, som Lapperne talde
luovve.
Doresdak, -daga, s. = duorasdak.
Dorgidaddat, -dadam, r. fr. (dorgidet) nu
og da, af og til’ begtjnbe at stjcelve.
Dorgidattet, v. fad. (dorgidet) bringe til at
bcgynde at ffjæloe.
Dorgidet, v. inch. tremescere, begynde at
stjcelve.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free