- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
147

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Doi’vo. 147 Dovddä.
10*
lelse: olbmuk galggek ballagoattet dor
votesvuocta siste, I’uc. 21, 25; addet jecas
dorvotesvutti, give sig rent over,
Dorvotuttet, v. fart. (dorvotuvvat) bereue
Tillid, Fortrostning, mistwste,
Dorvotuvvat, -tuvam, v. subj. (dorvotæbme)
beroves Fortrsstning, miste Wittiben, mi§=
trostes ; dorvotuvva, »c» garastadda su ala,
han bliver mistrpstig, naar man idelig er
haard mod ham.
Dorvotæbme, -tærne, adj. vedf, -tes (dorvo)
som er üben Tillid, mistrøstig, mismodig,
haablM.
Dorvve, dorve, s. fistula, Stør til at flotte
eller plystre mcd: poasta d. Posthorn,
Dorvve, 5. = doarvve.
Dorvvedet, v. a. (dorvvo) animum erigere,
give, inbgt;be Tillid, Fortrostning; jectdit
ja dorvvedet gænge, troste og indgyde
nogen Tillid,
Dorvvo, dorvo, s. fiducia, Tillid, Fortrgst
ning, Lid; dorvos bigjat gænge ala 1.
gæsage, fætte fin Lid til nogen.
Dosbmodet, v. fart. (dosbmot) gjøre for*
trydelig,
Dosbmot, dosmom, v. n. (obsol.) subirasci,
blive fortrydelig, se sur üb, oære furten (jfr.
æddot).
Doskotallat, 1) v. w«/, (doaskot) gjentagne
©ange flåa, faa det klaster. 2) neutr. pass.
faa Slag, blive slaaet, faa det klasker.
Dossat, v. n. = dussat.
Dosse, adv. — dusse.
Not, dom, pron. dem, iste, isla, istud, den
der, hin: dom beiviu, i hine Dage; dom
bælde havde, Hinsides Graven: cokkan
dosa! fæt big der! dost dast, der og her,
derfrå og herfi-a: dom bæive, i overmorgen,
Dotostallat, -stalam, r. factit. (doatto) bruge
Taate,
Vottat, dodam, v. n. = duttat.
Dottit, v. a. (obsol.) = doattalet
Doule, adv. — aule.
Dovda, dovddaga, s. (min. us.) — dovddo.
Dovdadet, v. recipr. (dovddat) hende Hinan
den igjen; de æska dovdadeime, da førft
hendte vi Hinanden igjen.
Dovdakættai, 1) carit. verb. (dovddat) uden
at hende, 2) adj. vedf. -kættes, ufjenbt,
ufolt: dovdakættes ilok ja morrasak,
uhcndte Gla?dcr og Sorger.
Dovdastallat, -staddat, -stalam, -stadam,
v. a. (dovddat) brage Kjendsel paa, synes
at kjende; dovdastalam galle du, dego
liicim du ouddal oaidnam, jeg synes ut
brage Kjendsel paa dig, ret som om jeg
sluldc have feet dig før.
Dovdastästet, v. subit. (dovdastet) i Hast
behende.
Dovdastatte, adj. (di »vdastet) behendelig,
mulig at bebende.
Dovdastattet, v. fad. (dovdastet) lade sig
bebende, va’re behendelig.
Dovdastet, v. (dovddat) confiteri, behende,
inbrpmme, tilstaa, skrifte: værredagos duob
mari dovdastet, behende sin 3)lisgjerning
for Dommercn.
Dovdastus, -stusa, s. (dovdastet) Vehen
belfe, Tilstaaelfe; osko-dovdastus, Troes
befjenbelfe.
Dovdastæbme, -stæme, s. verb. (dovdastet)
Behenden, Tilftaaen,
Dovdastægje, s. verb. (dovdastet) Behender,
Dovdatatte, adj. (dovdatet) hendelig, fplelig,
Dovdatet, r. fart. (dovddat) lade hende, give
tilkjende, betegne; maggaren dövdata Ib
mel jecas? hvorledes giuer Gud sig til
hende?
Dovdatægje, adj. — dovdatatte.
Dovddaladdat, -ladam, v. fr. (dovddalet)
NU og da give en liden Erhendtligheosgaue.
Dovddalet, v. dem. (dovddat) give en üben
Erhendtlighedsgave: son dovddali munji
uccanas, vaiko im læm gaibedam, han
gav mig en üben Erhendtlighedsgave, skjont
jeg ikke havde fordret noget.
Dovddam, s. verb. (dovddat) Kjenden, Er
kunden, Folen,
Dovddamgaska-oabme, s. Fpleredskab,
Dovddammærkka, s. Kjendemcerke.
Dovddamsadne, 5. Losen,
Dovddamvuotta, s. Beuidsthed,
Dovddamættom 1. -mættos, adj. (dovddat)
ukjendelig, ufplfom, ufolbar: buoealvas ja
moras satta dakkat olbmu dovddamæt-
toB6u, Sygdom og Sarg kan gjstre et Men
neske ukjendeligt. -mZettomvuotta, F, /<?.
Dovddat, dovddam, dovddajim, v. inch.
eognoscere, begynde at hende, erkjende, fole,
sandse: «c» gæcadisgottim su de dovdda
jim, da jeg begyndte at bctragte ham, be
gyndte jeg at brage Kjcndsel paa ham.
Dovddat, dovdam, v. a. noscere, agnoscere,
comperire, kjende, mærfe, fornemme, erfare,
fole, erkjende, tilkjende: son dovddä muo
jenast, han hender mig paa Rosten: galle
son læ saddam dovddat burid babaid
dam mailmest, nu har han faaet at føle
Cnbt og Godt i denne Verden: dovddim,
åtte hærgge vaibbagocti, jeg mærfebe, at
Ejømenen degyndte at blive træt; ilo dovd
dat, i øle ©fæbe; gædnegassan jecas dovd
dat masagen, fole fig forpligtet til noget;
go cabbat balvvalak, de dudnji uccanas
dovdam, berfom du tjener mig smukt, skal
jeg give big en liden Erhendelse ; dul læ
dovddujuvvum duottavuotta, det er en er-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free