- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
177

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fiervva.
Fiere. 177
12
j
Fieretastet, v. fact. dem. H?’. (fieretet) skam^
fere lidt.
Fieretattet, v. fad. Sv. (fieretet) lade om-
komme.
i. /nc/. (tiei-el) tilfpie Skade,
skamfere.
k’ier-lavääe, ,3. Fjcrl der lcrgges i Bunden af
Elvebaaden,
Fier-lavdes, lavddas, s. Mmne til fier-lavde.
Fier-loagos, s. fe loagos.
Fier-loakko, s. fe loakko.
Fiermaiduvvat, -duvam, v. subj. (fierbme)
blive forsynet med Garn.
Fiermastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. fadit. (fierbme) holde paa at fiffe mcd
Garn, sysle mcd Garn.
Fiermes, fierbmas, ,5. (fierbme) Wmne til
Fistegarn,
Fierostästet, v. dem. (fierrot) = fierostet.
Fierostet, v. dem. (fierrot) omrøre, tvcere lidt,
Fierotatte, adj. (tierrot) som fan rores cl.
tvceres.
Fierotet, v. fad. (fierrot) 1) labe røre, toære,
vispe. 2) lade fig el. kunne tvceres.
Fierotægje, adj. — fierotatte.
Sierra, fiera, s. 1) lignuni cavum panno
obduetum, quod superiorem partem tegu
menti capitis mulierum efficit, et hult
Trcestykke, der overtrukket mcd $læbe danner
Pullen ien Fruentimmerhue. 2) costae in
feriores trahae Lapponicae, quibus asses
affiguntur, Bandterne inde i Nenslceden, ber
holde Brcederne sammen; suoidne-fierra, en
Bundt eller Ring af sammmsnoede Senne-
totter.
Fierradallat , -dalam, v. conf. (fierradet)
holde paa at sno Sermetotter sammen faa
be darme en Ring.
Fierradämus, -debmusa, s. Noget som skal
snoes sammen til en Ring af Senner.
Fierradästet, v. dem. subit. (fierradet) i Hast
sno Senner sammen til en Ring.
Fierradattet, v. fad. (fierradet) labe Serme
totter fnoe§ sammen til en Ring.
Fierradet, v. a. (fierra) sno ©ennetotter saa
ledes sammen, at de danne en tyk, stor Ring.
bedcerves eller tage Skade
ved at rulles eller stakes.
Fierrai, adj. vedf. fierras, (fierra) forn har
stor Trcepul i Huen; fierras gapper, en
storpullet Hue.
Fierrai, s. = fierrol, firoii.
Fierraladdat, -ladam, v. n. (fierrat) rulle,
trille, vcrlte (om flere.)
Fierralatte, adj. (fierrai) som kan rulles,
trilles.
l’ierralattet, /«c/’. bringe til at
rulle, rulle, trille afsted; tieri-älg.ttiin
gerresist ei’il, jeg lob mig rulle ud af
Kjcerisen.
Fierralet, v. n. (fierrat) volvi, trille, rulle
afsted, i Vei; fierralim gerresist evit ja
de firrim luöka vuöllai, jeg rullede ud af
Kjcerisen og rullede neb over Bakken.
Fierralæbme, -læme, s. (fierralet) Nullen,
Trillen.
Fierralægje, adj. (fierralet) rullenbe; f. ba
rok, rullende Bolgcr.
Fierrasuvvat, -suvam, v. n. = fierragussat.
verrat, fieram, v. n. volvi, corruere, rulle,
vcelte, falbe om; ucca manas tierra, et lidet
Barn ruller overende; bævde alde erit
fierrat, trille ned af Bordet,
Fierrol, s. (fierrot) rudicula lignea, Tvcere,
(= firon.)
Fierroladdat, -ladam, v. fr. (fierrot) omrøre,
toære nogle Gange forn snareste,
Fierrolet, v. dem. (fierrot) omrøre, tvcere lidt
som snareste.
Fierromus, -musa, s. (fierrot) noget, som
skal tvceres, noget at toære.
Fierrot, fierom, v. a. 1) rudicula lignea
peragitare, røre om, tvcere; burist galgak
fierrot saddoid. ja laire coakkai, bu skal
røre Sand og Leer godt sammen; dalkkas
fierrot caecal bastin, røre Medicinen ub i
Vand med en Ske. 2) volvere, illidere,
rulle, omtumte, skubbe imod; biegga fierro
vadnasa gedgi vuöstai, Vinden skubber
Baaden imob©tenene; amamek firrujuvvut
juökke oapo biegast, at vi ei skulle om
tumles af ethuert Leerdoms Veir,
Fiertestaddat 1. -tostaddat 1. virtestallat 1.
firtestaddat, -stadam, v. dem. fr. (tiertto)
nu og ba vcere lidt Opholdsveir.
Fiertestet 1. firtestet 1. virtestet, v. dem.
(tisi-tto) blive lidt OpholdZveir; äe öai
Kei-teBti, nu bleu der lidt OpholdZveir.
Fiertto, fierto 1. viertto, s. aer tranquülus,
ita vt nee ningat, nee pliiat, Opholdsveir,
faa det hverken sner el. regner.
Fiertto-dalkke, s. — fiertto.
Fierttodattet, v. fad, (fierttodet) labe blive
ftabigt Opholdsveir.
Fierttodet, v. n. (fiertto) blive ftabigt Op’
holdsveir.
Fierttoi, adj. uedf. fierttos, (tiertto) tør,
uden Regn cl. ©ne; fierttos dalkke, Tfirveir.
Fiercca, s. = viercca 1. vereca.
Fiervva 1. vervva, fierva, ,3. pars litoris,
quam accessio maris obtegit, sed recessus
retegit, den Dcl af Stranden, som ved Lav’
vand er tør og ved Hmvand skjulcs af ©øen,
Strandbred, Fjerre. •
Fiervva-boagos, .3. (= gadde-virus).
Fiervvan, adv. (fiervva) ved Ebbetid.
Fiervva-cacce, s. Lavvand, Ebbe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free