- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
196

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Galla.
Gällas, adj. (Galle) 1) sedur, mæt; gallasi
borra!, spise sig mæt, til sHættelfe. 2) satis,
ttlftræffelipi, nok; borramusak læk stalla,
der er itlftræflelige Fodemidler; læ jo æmbo
go stallar migjidi buokaidi, det er mere
end no! til os alle (jfr. galle).
Gallasa, s. se ga les.
GaUasvuotta, -vuoda, s. (gällas) Ma,’thed,
2ilfiræffeltal)eb.
Gällat, gällam, v. n. torpescere, obscurari,
blive stiv, dunkel, brusten (om pinene paa
fulde og gamle %oU)] calmek sust galle.
Gallac-guöime, s. (dial.) = galis-guoibme.
Galle, gale, s. scopulus, Klippe (i Vand)
som ikke er steil, og hvorpaa der ikke er
Tra’er eller $orb (fan ocere Üben og næften
ftjuli); galle, mi i læk cæggos, en Klippe,
fom ikte er brat.
Galle, adj. sujficiens, nok, tilftræffelig; galle
sust læ, åtte burist ælla, han bar nok til
at leve godt.
Galle 1. gal, adv. satis, sarte, fortasse, nok,
sagtens nok, noksom, vel muligt, rigtignof;
galle mon dovdam dam gaska, jeg fjen=
ver sagtens not det Stykke læm galle
davjarak cælkkam, jeg har ofte nok jagt;
oajok galle daggar mæno boagostet, du
fan fagtens le af en saadan Adfaud; galle
dat diedost læ, det er noksom Befjer.bt;
galle satta nu læt, kan nok faa »ære; susl
galle læ stunta balgescuovgga, han har
rigtignot faa vidt Synet, at han kan se en
. Vei; odna skeive mi aiggop galle hav
skotallat, idag vil vi rigtignok fornpie os;
dåsa galle jakam, det tror jeg nok; muo
sliti oasjo galle vuölgget, for mig fan
han gjerne faa reife; stalle galle, faamænb,
ja; læ stalle duot, ja, sandt er det, ja, det
er sandt; stalle vægja boattet ja stalle i
væje boattet, kanste kommer han og kanske
kommer han tffe; stalle mon væjam vuölg
stet, jeg reiser multgenS; gittos ædnag
væketæmestad! stalle dam vægja, stalle
dam vejis! Tak for Hjcrlpen! Ikte at
takke for!
Galle, 1) pron. int. quot? hvormange? stalle
gærde, kave? hvor mange Gange? stalle
olbmu legje" hvor mange Mennesker var
ber? gallin hergin bottik? mcd huor
mange -Ifener om du? ciecain, med syv;
’-i) pron. indef. multi. mange; i stalle
olmai 1. lei galle olbma dam daga, ikke
mange Mcend gjor det; jfr. stalla«^.
Gällelagas, -gaca, adj. hvormange Slags;
gällelagas hurtasak dm ædnamest »sad
dek? hvormange Slags Urter »offer der
i ebers Land? -lagasvuotta, s. id.
Gällelet, v. subit. (gallet) vade hurtigt.
(Allem, s. (gallet) Vaden.
Gallje.
Gallemættom, adj. (gallet) forn ikke fan vades,
uoabeltg.
Gälles, gällasa, 1) pron. indef. aliquot,
multi, mange; i stallen, ikke mange; lei
stallen (cl. moana stalle«) dam gædge ba
jed, itfe mange løfte den Sten (jfr. sattes).
2) pron. luter, quot, lp or mange i Summen?
stallen lestje ovta farost? t)t>or mange i
Folge? njæljes; gällasa læk eælkkam?
hvor mange har du tilsagt? gällasin bottik?
mcd hvormange forn bu
Gallet, gälam, v. a. transire vado, vade
over, tgjennem; gallet Joga, vade over
en Elv,
Gälletallat, -talarn, v. fr. (Filletet) mætte
flere.
Gälletet, v. a. (Galle) saturare, ma?tte.
Gålletmættom, adj. (gälletet) umcrttelig.
Gälletämus, -tebmusa, s. (gälletet) Nogen
ai mætte, forn stal mattes.
Gallidästet, v. dem. (gallidet) forn snareste
beføge.
Gallidet, v. cont. (gallit) besoge1
bipo jukkat, go læm gallidæmen du?
faar jeg rpge Pibe, naar jeg bcspger dig?
olbmuk gallidek guimidæsek, ja 2,0 galli
dæmen vasam, de aige lovtam, man be
soger Ijpcranbre, og naar jeg gaar i Vesog,
faar jeg Ende paa Tiden! gallidam-guoibme,
3ciffab, Selskavsbroder; gallidam-guoibmen
gæsagen mannat, gjøre ©n Selslab; galli
dam-læikak, lelskabslege.
Gallidæbme, -dæme, s. (gallidet) consue
tudo, usus familiaris, Bcwg, Underhold
ning, Sclstabelighed; längst gitos galli
dæmest! mange Tak for Besoget!
Gallidægje, adj. (gallidet) omgjængeltg, sel
ffa&eltg.
Gallistästet, v. dem. (gallit) besoge forn sna
rest; aigom su gallistästet, jeg vil bcsoge
[jam som fnareft.
Gallit, v. a. adire. convenire aliquem, for-
drivc Tiden hos Naboer, gaa paa Besog.
Gallit, v. a. (galla) ffjare Grcesset af keeper
eller Poteter,
Gallit, v. a. acuere (falcem) hrursse, hamre
(2jaaen) tendere i Eggen,
Gällitämus, -tebmusa, s. (gallit) noget,
som skal hv«Zses.
GalHtatte, adj. (gällitet) forn kan hvcesses.
Gallitet, v. a. (Fallit) gjote nogen Selstab,
holde mcd Selstab.
Gailitet, v. fad. (gallit) 1) lade hvcrsse.
2) kunne l)wre§fe§.
Gallitkættai, 1) car. v. (gällit) üben at hvcrsse.
2) adj. vedf. -kættes, uhvcesset.
Gallje, galje, adj. vedf. galjes, latus, laxus,
amplus, vid, rummeÜg; stalle« biktasak,
vide, rummelige Kl«der; biktas galjebun
196

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0262.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free