- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
218

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gefhu. 218 Gibmo.
Geddutet, v. fact. — gæddotet.
Gefhudak, s. = gæfhodak.
Geiggidet, v. n. (geiggit) udrcekkes, udstrcekkes.
Geiggistästet, v. subit. dem. (geiggit) üb;
strekke lidt i Hast.
Geiggistet, v, dem. (geiggit) udstrcrkke lidt.
Geiggit, geiggim, geiggijim, v. a. tendere,
extend&re, übræffe, übftræffe; muo oudald
bocti geiggijuvvum giectai, han kom mig
impbe med übftrafte 2lrme.
Geiggitet, v. fact. (geiggit) lade übræffe, ud
ftrceffe.
Geikkot, v. a. (diäl.) = gaikkot.
Geinulas, adj. — gæinolas.
Geira, «o))/, prqpr. vir. Gerhard,
Geivvulas, adj. = gæiwolas.
Geja, s. Laras mannus, sortrygget Maage,
Gek, s. Vrce, Gletscher = jiekke.
Gemardet, v. a. — giemardet.
Gen, gena, adv. — ge.
Geppislundog, adj. tetfinbig.
Geppismielag, adj. = geppismielalas.
Geppismielalagat, adv. (gæppad) letsindigt,
Geppismielalas, -laga, adj. (gæppad) let
sindig.
Geppismielalaåvuotta, -vuoda, s. (gæppad)
Letsindighed.
Gepis, adj. vedf. -isis, (gæppad) let i sine
Vevcegelser, let til at lystre, til at saa til
at gjøre noget.
Gerastuttet, v. a. — jierastuttet.
Gerastuvvat, -stuvam, v. subj. blive hidsig,
altereret (iscer om Skytteren) = jierastuvvat.
Geras, s. B. Picus marteus, Sortspet (jfr.
abre-kærec).
Gerbraudet, r. n. (gærbmos) blioe noget
mprf (om patten i den lyse Tid).
Gereg 1. giereg, gerrega, s. consUium, con
sessus, Raad, Raadssorsamling, Bisiddere i
en Ret; itten mon galgam dolwujuwut
gerreg ouddi, imorgen stal jeg fores for
Retten.
Gereg-stoppo, s. Thingstue.
Gerés 1. gierés, gerrés, s. traha vectoria
Lapponum, Elcrde, Kjceris, som er aaben
og ifær bruges til Fragt af Toi (jfr. lokke
geres); geres-divvagak, Trcrstykker til at
iftanbfrette Slceden med.
Gergés, adj. (gærggat) vedf. gergésis, som
hnrtig kan blive færbtg med fit Arbeide,
raff, rap (jfr. gærggel, mods. losis).
Gergésvuotta, -vuoda, s. (gergés) Raskhed,
Raphed.
Gergo, adv. = jergo.
Gerjodakkés, -dakkas, adj. (gerjodet) til
boielig til at logre, fmiffenbe, indsmigrende.
Gerjodästet, v. dem. (gerjedet) logre, krybe lidt,
Gerjodattalet , v. midt. (gerjodattet) lade
logre (om flere).
Gerjodattet, v. fact. (gerjodet) lade logre,
krybe.
Gerjodet, v. a. 1) adulari, logre, krybe for,’
2) — gærjedet, mendicare, tigge.
Gerjodæbme, -dæme, s. verb. (genodet)
Logring, Kryberi.
Gerremas 1. gierremas, gærremas, adj.
capax, droi, som taper, rummcr meget i
Forhold til sin StMrelse, forn der er For
slag i; gerremas litte, gukse, droit Kar,
Ase (=. gæregas).
Gerremasvuotta, -vuoda, s. (gerremas) Droi
hed, Rummelighed.
Gerridet, v. cont. (Ferrit) vedholdende rose,
ffri)be af noget.
Gerrijakkés, -jakkas, adj. (gerrit) tilboielig
til at rose, skryde.
Gerrilmas, adj. clarus, illustris (gerrit) be
romt, navngjeten.
Gerrimus, -musa, 5. (Ferrit) noget at rose,
skryde as.
(Gerrit, gerrim, v. a. — girrit.
(Gerrit, gerrim, gerrijim, v. a. glorlari, rose,
stryde af; mon legjim gerrijuvvum rigga
sämusen, jeg var anseet, rost forat r>ære
den rigeste.
Gerrodet, v. a. (dial.) = garrodet.
Geska, s. = gieska.
Geskaset, v. tard. (gesket) pibe saa smaat.
Gesket, v. n. (obsoL) pipire, pibe.
Gesketet, v. jaet. (gesket) faa til at pibe.
Gessum, s. verb. (gessut) Dragelse.
Gessut, gessum, gessujim, v. n. (gæsset)
drages.
Gettidet, v. w)?/, (gettit) idelig tilstynde.
Gettistet, v. dem. (gettit) tilstynde lidt.
Gettit, gettim, gettijim, v. a. (obsol.) im
peßere, beucege, tilstynde, opmuntre.
Geva, gevvagan, s. (dial.) — gieva.
Gevrrit, gevrrim, gevrrijim, v. a. kjjÄre,
kjore paa, jage paa.
Gevvot, gevom, v. n. (dial.) — dukkuret,
lege.
Gi, pron. inter. et rei. quis, qui, hvo, hvem
hvilken, som, den som.
Giag 1. giai, pron. indef. singidi, hver ifær,
.for fig.
Gibbot, gibom, v. n. — gippodet,
Gibmat, gimam, v. n. coire, parre fig (om
Faar, Heste, Kjpr).
Gibme, gime, s. (gibmat) Parring; gibme
aigge, ParringZtid,
Gibmo, s. — «ilwo.
Gibmodakkes, -dakkas, adj. (gibmodet) til;
boielig til at irre, som giver Maden Irsmag.
Gibmodet, v. a. (gibmot) irre, give ©mag
af Jr; ruitto gibmod borramusa, Gryden
irrer Maden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free