- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
259

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Guodä. 259 Guoggo.
17*
!
baccam, go legje 0110 guösek, jeg for
sogte nok paa at labe der blive igjen noget
ogsaa til dig, men ber ble» intet igjen, da
ber »ar mange ©jæfter.
Guodätallat, -talarn, v. neutr. pass. (guöd
ctet) blive efterlabt, forlabt (jfr. bacatallat).
Guöddelet, v. subit. (guöddet) i Hast, som
fnareft efterlabe, springe over.
Guöddet, guödam, v. a. relinquere, prae
terire, deserere, efterlade, lade blive igjen,
springe over (ifcrr om Ting, som ogsaa funne
medtages), fuigte; dakkat ja guöddet daga
kættai, gjore og lade ugjort; i guöddam
nale, han efterlod ikke Afkom; son guddu
juvvui okto dåsa, han ble» efterlabt her
alene; guöde migjidi huoreouddamærka!
efterlad os et godt Stempel! ibmel i guöde
min, Gud svigter os ikke: son gudi jecas,
Fo logai, han sprang over, udclod sig seiv,
da han læfte.
Guödeldet, v. a. (guöddet) reise fra, forlade,
Guödestet, v. dem. (guöddet) efterlade forn
fnarest, en kort Stund,
Guödetatte, adj. (guöddet) font kan efter
ladcs; ucca manas i lækj okto guödetatte
dåsa, et übet Barn fan ikke lades alene
tilbage her.
Guödetet, v. fact. (guöddet) 1) labe blive
tilbage! guödetim bædnagam sin lusa,
jeg lob min Hund blive igjen hos dem.
2) funne efterlades.
Guodetægje, adj. — guödetatte.
Guodko 1. guosko, s. isthmus, fmal Land
ftrimmel mellem to Indsger, der ftræffe fig
til famme Kant.
Guodko, .9. (fim i Gen.) — guotko.
Guodo, adv. (guottot) beitenbe, paa Beiting!
guodo mannekj be gaa og beite.
Guododet 1. gududet, v. co«/, (guottot)
beite, grcrsse i Mag.
Guodokættai, car. verb. (quottot) üben at
grcesse.
Guodostet, v. dem. (guottot) beite, grcrsse
lidt. -stästet, v. dem. id.
Guodotak, -tåga, s. (guottot) Sted, hvor
ber er beitet eller Kreatur har grcesfet.
Guodotakkés, -takkas, adj. (guottot) forn
ofte lader sine Dyr beite,
Guodotatte, adj. (quottot) muligt at labe
grcrsse.
Guodotet, v. faet. (quottot) 1) labe grcrsse.
beite, føre paa GrcrZgang, 2) muligt at lade
grcesse eller beite; i ande guoctot, ga Vi
læk rasek, her lader det sig ikke gjore at
beite, da her ei findes Grces.
Guodotkættai, car. verb. (guodotet) üben
at fore paa Grcesgang,
Guodotægje, 1) s. pers. En, forn forer
Kreatur paa Grcrsgang. 2) = guodotatte.
Guöft, guöfte, guövte, moner. — guökte.
Guöfta, mimer. = guövtes.
Guoftadaste, adj. (guoftadastet) übestemt,
tvivlraadig, vaklende.
Guoftadastem, s. verb. Tvivlraadighed, Vaklen.
Guoftadastet, v. v. dubium esse, fluetuare,
labare. oære übestemt, tuivlraadig, snart
hcrlde til den ene, fnart til den anben Tide,
vakle mcllcm to Ting ; gækka galle dokko
vuölgget, mutto guoftadasta am, han
taler rigttgnol om at reife did, men han er
cnbnu tvivlraadigi guoftadasta maid dak
kat galgga, han er i Tvivl om, hvad han
skal gjere; i gielddam ige loppedam,
guoftadasti, han nægtebe ikke og lovedc
heller ikke, han var paa det uvisse (jfr.
æpedet).
Guoftanaddat, -nadam, r. fr. (guoftanet)
1) forloses (om flere). 2) adstilles (om
Wgtefolt).
Guoftanattet, v. fitet. (guoftanet) adfkille,
fortose.
Guoftanet 1. guoktanet, guogtanet, v.
transl. sejungi, partum edere (proprie:
duo Beri) abffitfe§, forlofes (om Fodfel;
egentlig: blive til to); nisson guoftani,
Kvinden blev stilt med Fosteret: jami
guoftankættai, bpbe üben at blive forlost.
Guogardallat, -dalam, v. fr. (guoggat) ofte
gaa paa Huk, paa Fire,
Guogardet, v. Jidbit., dorso proclinato, pedi
bus manibusque innixum incedere, gaa
med nebboict Ryg, gaa paa Hcrnder og
Jobber (jfr. bækket, bærttot. njakkat,
njoammot). -dästet, v. dem. id.
Guogas, guoggas, adj. (guoggat) forover-,
bolet, huket,
Guoggadattet, v. /s/c/, (guoggat) nedboie,
nedhuke,
Guoggaget, v. transl. (guoggat) blive ned
boiet, nedhuket.
Guogganet, v. inch. (guoggat) begtjnbe at
gaa ncdhuket.
Guoggarassi, adr. paa alle Fire; g. munnat,
gaa paa alle Fire.
Guoggarastet, v. n. (guoggat) begynde at
gaa paa Huk,
Guoggat, v. liahit. stare vel potius sedere
dorso curvato genibusque flexis, ita ut
suras femora tangant, ftaa el, fibbe paa
Huk, befinde fig i denne Stilling.
Guogge, adj. huket (mere end gavrre, jfr.
voaukke, boalcce 1. spalcce); guogge Cilgi
vasset, gaa paa Huk, med nebb.oiet Ryg.
Guöggo, s. Epiglottis, Trooel ( —?p^äue).
Guoggolagje, adv, = guoggot.
Guöftasi, adv. = guöktasi.
Guöftes, minier. = guövtes.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free