- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
266

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Guosso. 266 Guocco.
mikkege guossotebmusid, i hele Huset fin
des itke noget at beucerte mcd.
Guossotakkés, -takkas, adj. (guossotet)
som gjerne bevcerter, gjæftfri.
Guossotet, v. a. (guösse) Iwspitio äliguem
excipere, bevcerte, traktere, gjøre tilgode;
matkalagaid guossotet, bevcerte Reisende.
Guossotægje, s. pers. (guossotet) Bevcerter,
Sært, Gjcrstgiver.
Guosta, guostaga, s. coelum serenum et
frigidum, langvarigt, folbt og tøvt Frostveir;
de guoscagid dakkagoatta, nu begynder det
at blive klart Frostveir.
Guösta-batta, s. (obsol.) = alap.
Guösta-bodne, s. Lysbund, Iris §at>bunb.
Guostadet, v. cont. (guostat) holde paa at
vise sig utydeligt langt borte,
Guostastet, v. dem. (guostot) vise sig lidt,
som snarest utydeligt langt borte.
Guosta-hævdne, s. et Insekt, som viser sig
paa Sneen om Vaaren for Indtrcedelse af
langvarig: koldt og klart Veir.
Guostat, v. n. obscure conspici, vix apparere,
sees utribeligt, ffitntes langt borte; juoida
oidnim abest guostameu, mutto im dovd
dam, mi læi, jeg saa noget ffimte paa Havet,
men kunde ikke stjelne, hvad det var; naste
guosta balva cacta, Stjernen ffimte§ gjen
nem Skyen (jfr. skuodnjat).
Guostatet, v. n. (guosta) indtrcrffe, fcette i med
klart og koldt leirlag (= guostagid dakkat).
Guostetet, v. mom. (guostat) en’enkelt Gang
stimtes utydeligt.
Guostos, adj. conspkuus, edüus, synlig, \\)\v
bar, hoitliggende (om et Sted, som sees langt
og hvorfra man har lang Udsigt, jfr. gov
dos, oaiuos, varddos); guostosi 1. gustusi
boattet, komme tilsyne; guostosist 1. gustu
sist læt, »ære synlig,
Guösse 1. baesse-guösse, s. 9tceüerffru!fe (=
gEevlek).
Guotte, 5. (obsol) tun i All respectus, Hen
[igt, Henseende; gude guottai dat læ eelkku
juYvum? i Hilfen Hensigt er det sagt?
Guottelas, .9. = guottelus.
Guottelastet, v. instr. (guottelas) anbringe
Kile.
Guottelus 1. guottelus, -lusa 1. -lusa, s.
pannus cuneatus posteriori amictus parti
insutus, Kile eller Skjod i Bredden paa
Rygstykket af Pcesten eller Dorken.
Guötte-makka, s. = guttamakka.
Guottol, adj. vedf. -lis, (guottol) tilboiclig
til ofte at beite eller grosse.
Guottolet, r. dem. (guottot) gaa paa Grccs
gang, beite lidt, som snarest.
Gnottom, s. verb. (guottot) ©rcesfing, Beiting!
guottom-sagjai doalvvot, fore til Beites
marken.
Guottom, guodom, v. a. pasci, depascere,
græsfe, gaa paa @ræ§, beite, gaa paa
Havnegang, afgræsfe, afbeite; omid luoittet
rasid giedde alde «nottot, lade Kvcrget beite
GrEZset af Engene.
Guottom-sagje, s. Beitingsplads, Beitesmark.
Guottomus, -musa, s. (guottot) Foder, Mdc.
Guottos, adj. = guottol.
Guotko 1. guosko, s. = guottko.
Guotko, 5. (fun i Gen.) aequalitas, %æmv
lighed, la’vnsidcshed, i den Stilling, at man
alt’d har Gjenstanden i ©igte; ik don væje
mv guotko vasset, derogat, borrat, Ballet
etc, dv orker ikke at gaa, arbeide, spise, skrive
etc. faa hurtigt, meget eller længe som jeg,
jcrvngodt med mig; min guoctko 1. guorko
vas3a, han gaar i Syne af os.
Guocadet, v. cont, (guoccat) lobe.
Guocahet, v. fad. (guoccat) faa til at lobe.
Guocca, guoccaga, adj. uebf. guoca, putri
dus, raabben; allusek guocca sagak din
njalmest olgus vulggul ingen raabben
Snak udgaa af eders Mund! (jfr. mieskas);
guocca ragje, .det Sted ved Boldspil, hvor
til man kan fjerne sig uden at stiktes.
Guoccagästet, v. dem. (guoccaget) raadne lidt.
Guoccagattet, v. fad. (guoccaget) foraarsage
at noget raabner, bringe til at raabne (jfr.
mieskadet).
Guoccaget, v. transl. 1) putrescere, raabne,
forraabne, henraadne; nuötte guoccagi
dussen, Noten raabnebe ganske "op. 2)
aberrare i/a vt pila non attingatur, ikke
træffe Volden i Boldspil, slåa feil.
Guoccagæbme, gærae, s. verb. (guoccaget)
Forraadnelse; varjalet juoida guoccagæ
mest, bevare noget fra Forraadnelse.
Guoccanjaddet, -njadam, v. n. (guocca) smage
eller lugte raabbent (jfr. gucidet).
Guoccavuotta, -vuoda, s. (guoeca) Raadden
l)eb.
Guoccat, guocam, v. n. (dial) lobe (=
ruottat).
Guocca-vuom-vuövdde, norn. propr. loe.
Bredvikeidet i TromZo Amt.
Guoccestet, v. n. (guocca) give raabben Lugt
fra fig; manna guoccesta, Barnet lugter.
Guoccolmas, 5. (guoccot) Oprippen.
Guoccomus, -musa, s. (guoccot) noget at
bebreibe nogen, Gjenstand for Vebreidelse.
Guoccot, guocom, v. a. 1) objicere alicui
aliquid, objurgare, crimini dåre, forekaste,
lafte i 9cæfen, bebreide, gaa trette med: guo
com sudnji 1. su, ga i dævddam sanes,
jeg bebreidcr ham eller forekaster ham, at
han ikke holdt sit Ord; sagga mv ala gno.
cuk olbmuk, Folk stjcende" mig Huden fulb;
guoccot ibmelin, gaa trette med Gud. 2)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0332.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free