- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
291

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Håtta
Hai’V6 291
19*
I
Harves, harwa, .9. hircus, ©ebebuf.
Harvesvuotta, -vuoda, s. (harves) — harve-
vuotta.
Harvet, adv. = harve.
Harvevuotta, -vuoda, s. (harve) Sjeldenhed.
Harvok, adj. vedf. -oges, (dial.) = arvok.
Harvvaset, adv. — harve.
Harvvasist, adj. fe harves.
Harvve, harve, adj. vedf. harves, rams,
grissen (= vuorje).
Harvve, 5. (dial.) — arvve.
Has! interj, lieus! s/i«?/ age! hei! kom an!
nu vel, trob§; has boade faggai! kom, stal
vi tage Tag! has boade, jos duostak!
kom, om du tør! häsjabmen! trodZ Dfldcn!
(jfr. hastet, hastalet, hastalus etc.)
Has! interj. = as!
Haset, v. a. Sy. acqiiirere, forskaffe fig.
Hasetet, v. a. Sy. (has) canes abigere foras,
jage ud Hunde ved at sige has!
Haska, 5. = ratto.
Haskadet, v. n. (dial.) salire, Hoppe.
Haskar, s. homo prodigus, profusus, Sloser,
Haskasuttet, v. fad. (haska) lade blive til
Aadsel, ffjæmme.
Haskasuvvat, -suvam, v. subj. (haska) blive
til Aadsel, udskjcemmes.
Haskel, s. Lestris Buffonii, langhalset $0.
Hasketet, v. a. Sy. canes incitare in ali-
quem, hidse Hunde paa nogen.
Haskidaddat, -dadam, v. cont. (haskit) holde
paa at slose, odsle, bortodsle.
Haskidakkés, -dakkas, adj. (haskit) til
boielig til at flpfe, bortpdsle.
Haskidästet, v. dem. (haskidet) flpfe lidt.
Haskidatte, adj. (haskit) som kan bortpbfle§.
Haskidattet, v. fad. (haskit) 1) lade bort
øbffe. 2) kunne bortpdsles.
Haskidet, v. a. (haskit) effundere, profun
dere, slose mcd, odsle mcd, bortøbfle; h.
812,6, bortflpfe Tiden; h. obmudagaides,
bortodsle sine Midler (— skittardet).
Haskidæbme, -dæme, s. verb. (haskidet)
Sloseri: ruttahaskidæbme, Pengeslpseri;
aiggehaskidæbme, ©Ipferi mcd Tiden.
Haskidægje, s. pers. (haskidet) Sloser (=
haskar).
Haskijægje, s. pers. = haskidægje.
Haskit, v. a. = haskidet.
Haskot, v. a. avide derorare, fluge i fig, cede
graabigt (jfr. cavddot, jastet, vuovddot).
Hassat, hasarn, v. n. voce clamosa loqui,
tale med hoi Rost.
Hassat, hasam, v. a. = rassat.
Hasse, hase, 1. hasse, hase, s. Hcrsje ( —
asso).
Hasso, haso, s. (dial.) — hasse.
Nastalaääat, -laäam, v. /)’. (liastet) ofte,
gjentagne Gange udfordre.
Nagtalas, «<//. (linstet) opfordrende, udfor
drende.
Hastalet, v. recipr. (hastet) übforbre Hin
anden, fremftitle sig til Kamp; soai hasta
leiga, be udfordrede Hinanden; hastalim
suina, jeg bpd mig frem til Kamp mcd ham.
Hastalus, -lusa, s. (hastet) Udfordring.
Hastalæbme, -læme, s. verb. (hastet) Ud-
fordring,
Hastalægje, s. pers. (hastet) Übforbrer.
Hastaset, v. tara. (hastet) i Mag, faa fmaat
opfordre, udfordre.
Hastatallet, v. n, Sy. (hastet) provocari,
blive udfordret.
Hastelet, v. mm. (hastet) en enkelt Gang
udfordre.
Hastestet, v. subit. (hastet) i Hast udfordre.
Hastet, v. a. provocare, lacessere, opforbre,
udfordre, übæffe; son hasti muo aldsesis
guoibmen, han opforbrebe mig til at gaa
mcd: dorrui hastet, ceske til Kamp.
Hastetatte, adj. (hastet) som laber sig ud
fordre, som fan udforores.
Hastetet, v. fad. (hastet) 1) lade udfordre.
2) kunne udfordres.
Hassit, v. a. — assit.
Håtta, hata, s. pileus, Hat.
Håtta, postp. = tåga.
Hattasuvvat, -suvam, v. subj. (hattit) blive
opirret, forbitret.
Hatte, adv. affirm. Sv. utique, sine dubio,
visselig, üben Tvivl.
Hattijægje, 1) s. pers. (hattit) Opirrer. 2)
adj. opirrende,
Hattistaddat, -stadam, v. fr. (hattit) ofte
opirre, ofte tærge lidt,
Hattistet, v. dem, (hattit) opirre, tærge lidt.
Hattit, v. a. irritare, opirre, tærge, ægge;
teilet hatte din manaidædek moarrail
opirrer ikke eders Vorn til Vrede!
Nattitatte, ach. (liattit) opirrelig, mulig at
tærge.
Hattitet, v. fad. (hattit) 1) lade opirre. 2)
funne opirres.
Hatticam-banek, 5. = hacce-banek.
Hatto, hado, s. cadaver, sceletus, Benrad,
Aadsel (= ratto).
Hatastus, -stusa, s. = atestus.
Hates, hattas, adj praeruptus, arduus, mi,
quus, difficilis, anxiiis, steil, l)aarb, be
svcerlig, møifommelig, ængftelig; hates bakte«
en steil Klippe; hates aigek, befoærlige Tider
(jfr. ates); hattasist læt, vcere beklemt.
Hatesvuotta, -vuoda, s. (hates) Steilhed,
Vefvcerlighed.
Hattaset, adv. (hates) steilt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0357.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free