- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
303

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hovki 303 Huksi
Hovkiduttet, v. fad. — hovkaiduttet.
Hovkiduvvat, v. n. — hovkaiduvvat.
Hovkke, hovke, adj. et s. vedf. hovkes,
fatuus, homo stolidus, taabelig, tosset, en
Taabe.
Hovras, hovrras adj. = hoavrrai.
Hovrre, s. — hoavrre.
Hovrredet, v. a. = hoavrredet.
Hovrrit, v. a. (hoavrre) — hoavrredet.
Hovrro, s. = hoavran.
Hovva, hova, s. funda, Haav.
Hubak, s. (huppat) Ren, hvis Øren ncesten
ere afkuttede paa Grund af lærling.
Hubma, huma, s. Sy. colloquium, Samtale,
Tale.
Hubmai, adj. vedf. hubmas 1. hubmajes,
(hubmat) snaksom.
Hubmaivuotta, -vuoda, s. (hubmat) Snak-
fomhed.
Hubmalet, v. subit. (hubmat) i Hast snakke.
Hubmat, humam, v. n. colloqui, confabu
laeri, famtale, snakke, passiare.
Huddotet, v. a. idcisti, tage Hcrvn, hcevne
fig; h. jecas gænge ala, hcevne fig paa
nogen (jfr, mavsatet).
Hude, s. (dial.) Cliaradrkis pluvialis, Heilo,
Agerlo (= bicus).
Hudastet, v. dem, (huttat) fætte eller lægge
sig en lort Stund i fammenfuret Stilling
(som Fugl paa Mg, Hare i ©æbe).
Hudatet, v. fad. (huttat) 1) lade scette eller
lægge sig i sammenkuret Stilling. 2) kunne,
vcere gjMligt at lægge sig saaledes! i dabe
hudat, her gaar det ille an at lægge sig
sammenkuret.
Huddedet, v. cont, (huctdit) holde paa at
slåa (Grces), banke lidt, som snarest holde
Styr paa (Born).
Huddestet, v. dem, (huÆÆit) slåa (Grces),
deenge, banke lidt, som snarest holde Styr
paa (Born).
Huddit, v. a. 1) meiere, slåa (Grces). 2)
caedere, verberibus castigare, deenge, banke,
holde Styr paa (Bprn).
Hudkat, hudkit etc. — hutkat, hutkit etc.
Huffetet, v. n. vociferari, raabe, skrige.
Hufsit, v. a. — huksit.
Huggat, huggam, huggajim, v. a. excogitare,
comminisci, übfinbe, hitte paa; im hugga
aldsesam rade, jeg kan ille hitte paa Raad;
h. juogamaid, hitte paa noget.
Hugjo 1. hujjo, adj. = ugjo.
Hugsar, s. Sy. (hugset) curiosus, providus,
En, som har Dmtju, er omsorgsfuld.
Hugset, v. n. Sy. curam gerere, curare,
have Omhu for, Omsorg om.
Hugs», 5. Sy. cura, Omsorg,
Hugsoi, adj. vedf. hugsojes, Sy. (hugso)
omsorgsfuld.
Hui 1. huirak, adv. valde, saare, scerdeles,
messet.
Huiddolet, v. subit. (huiddot) i Hast kjcerne.
Huiddot, huidom, v. a. butyrum conficere,
Ijærne ©mør.
Huidodet, v. cm?/. (huiddot) i Mag Ijærne.
Huigasaddat, v. fr. = duigasaddat.
Huigaset, v. a. — duigaset.
Huiggot, huigom, v. mult. = huikkot.
Huigoded, v. a. B. = hoigadet,
Huikadet, v. mom. (huikkit) en enkelt Gang
raabe Hui.
Huikan, huikkan, s. (huikkit) En, som raaber
Hui, en Huier.
Huikas, huikkas, s. (huikkit) Raabet Hui,
Hujing; boaco-va,sse bulleti oalle huikka
sid ja rieja, Nenvogteren oplMede en for
færbelig Hujing og ©Iraal.
Huikaset, v. n. (huikkit) i Mag raabe Hui.
Huiketet, v. mom. = huikadet.
Huikket, huikam, v. n. — huikkit.
Huikkit, v. n. clamorem »hui« edere, raabe
Hui! Hoi! huje.
Huikkot, huikom, v. midt. (huikkit) ofte,
gjentagende raabe Hui.
Huillot, huilom, v. n. fructibus oscillare,
gynge paa B))lgerne.
Huilotet, v. fad. (huillot) bringe til at
gynge; barok huilotek vadnasa, Bolgerne
bringe Banden til at gynge.
Huinos, adj. Sy. maestus, tristis, cengstelig,
bedrpvet.
Huinot, v. n. Sy. tristitia affici, sære be
brønet.
Huinotet, v. fad, Sv. (huinot) bedröve.
Huirak, adv. — hui.
Hüirras, s. R stridor, Gnidsel. Matth. 24, 51.
Huitto, huito, 5 — skuitto.
Huitur, huittur, s. numus qiiidam norva
gicus pretium liabens duorum »skillin
gorum«, en Tostilling.
Huksédet, v. cmii. (huksit) i Mag bygge,
holde pall at bygge.
Hukséstet, v. a. (huksit) i Hast bygge;
huksestedno aldsesæme vieso! laber os i
Hast bygge os et Hus!
liukgetatte, nch’. byggelig, som kan
bygges.
v. /aci. 1) lade bygge.
2) vcere muligt at bygge.
F. M)-s. (liulvBit) Bygger, Byg-
mester.
Huksim, s. verb. (kuksit) Bygging; huksim
oudastcuo3so, Byggingsforstander.
Huksimus, -musa, s. (huksit) noget at bygge,
noget, som stal bygges.
Huksit, [v. a. aedificare, bygge; si borre,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free