- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
331

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

331 Joatke.
.lilla.
immel, 5. R. = ibmel.
’ in, s. R. — jiedna.
’ mak 1. jinok, adj. Sy. effrenatus, contu
max, utcemt, gjenstridig.
Jinga 1. Mk, s. R. — hægga.
Jint, s. R. — icted.
Jinc, adj. R. — iååeåes, som fjører til
Morgeneni jinc-malle, Morgen-Maaltid;
jinc-peälla, paa Morgensiden.
Jinceik 1. -ek, adv. li. mane, om horgenen.
Jiri, 5. li. = jiegna.
Jit]idet, v. n. (jiegija) smage iskold.
Jippa, s. (dial.) bubo, Bjergugle.
Jirvestet, v. a. Sv. male aliguem habere,
fare ilbe med, tilføie Skade.
Jis 1. jes, conj. = jos.
Jissai, adj. Sy. = assai.
Jisse, s. = 3.886.
Jissetes, adj. Sy. — asetes.
Jisted 1. isted, v. n. li. considere, scette sig.
Mittet, v. n. Sy. — ittet.
Jiccet, v. a. Sy. — iccet.
Jicaca, s. Sy. agnomen gigantis, nomine
Statto, Tilnavn paa Icetten Stallo.
Jivja, adj. = jievja.
Jivjai, adj. vedf. jivjas 1. jivjajes, (jievja)
som har mange hvide Dyr, som er rig paa
hvide Dyr; ællo læ jivjai, Hjorden har
mange hvide Dyr; son læ jivjab Z’o mon,
han er tigere paa hvide Dyr end jeg.
Jivjaiduttet, v. fact. (jivjai) gjøre rigere paa
hvide Dyr.
Jivjaiduvvat, -duvam, v. subj. (jivjai) faa
flere hvide Dyr, blive rigere paa hvide Dyr.
Jivjalagan 1. jivjaslagan, adj. (jievja) hvid
agtig.
Jivjasmuvvat, -muvam, v. com})- (jievja)
blive hvidere.
Jivjatuttet, v. fact. (jivja) bersve nogen
hvide Dyr.
Jivjatuvvat, -tuvam, v. subj. (jievja) miste,
berpves hvide Dyr.
Jivjoldet, v. habit. = jivjotet.
Jivjotet, v. habit. (jievja) gaa eller bevcege
sig (lun om hvide Dyr).
Jivkko, s. — jievkko.
Jivkkot, v. a. — jievkkot.
Jivkodet 1. -udet, v. cmii. (jievkkot) holde paa
at hjcelpe en Besvimet til Live igjen, pleie, passe,
Jivta, adj. — ivtas.
Jivtas, adj. = ivtas.
Jivva 1. jiuna, s. Sy. qui in famulatu sunt,
familia, operae, Tjenestefolk, Leiefolk.
Jivvai, adj. A), vedf. -vvajes, obesus, pin
guis, feb.
Jivve, s. Sy. = ane.
Jiæno, s. (dial.) — ædno.
Jo, partic. — Mo.
Jo be I. jo be jo I. jo be son 1. juo be
son dalle, partic. nimirum, neäum, sei
licet, credo (non cum verbo vel enuntiato,
sed tantummodo cum allis paucis verbis
conjunctum), ja da, end sige, ja naturligvis,
det forstaar sig, det folger af sig fett», talfalb
(ikke mcd Verbum efter sig eller en Scetning,
men lun enkelte andre Ord); gullago sabme
las same giela? jobesou sabmelas! Galle
dat gulla, forftaar en Lap Lappisk? end sige
en £ap! Han forstaar det nok; jos liærgek
ovta sajest lifce! jo be sondalle! dersom
Renerne vare samlede! ja da var det ingen
Sag! du bædnagak suoladek; jo be son
bædnagak! dine Hunde ftjæle; ja tal om
Hunde! juobe vehasge, ialfald lidt.
Joabmo, s. = juobmo.
Joadka, s. = joatka.
Joalla, adj. R. — jalla.
Joarka, s. = joatka.
Joarket, v. a. — joatket.
Joarmas, adj. (joarme) rugosus, rynket.
svarme, 5. (dial.) ruga, Rynke.
Joaska, adj. H. — jaska.
Joatka, s. adjectio, junctura, SkjFd, Skjod
ning, Forlcengelse (jfr. vuov3a).
Joatkasaddat, -sadam, v.fr. (joatka) fljØbeS
og forlænge§ paa flere Steder,
Joatkasatte, adj. (joatkaset) som kan ffjøbe§.
Joatkasattet, v. fact. (joatkaset) 1) lade
ffjøbe, forlænge. 2) kunne fljøbeS.
Joatkaset, v. transl. (joatka) forlænge§, ved
©Ijpbning blive lcengere (jfr. vuov3aset,
govddot).
skjede paa flere Steder, gjen
tagende skjede. 2) hcenge sam
men (om Hunde, der parre sig):
Hundene hcenge sammen,
forlcenge
ved Skjodning.
Joatkasuvvat, -suvam, v. subj. (joatka) for
lcrnges ved ©ljøbning.
Joatkelet, v. subit. (joatket) i Hast ffjøbe,
forlcenge ved ©ljøbning.
v. c?sm. forlcenge lidt
eller forlcenge ved en enkelt Skjstdning.
Joatket, v. a. (joatka) adjectioneprolongare,
forlænge ved ©Ijøbning; j. lavce, skjede paa
Rømmen.
Joatketatte, adj. (joatketet) forn kan stj^bes,
som er mulig at forlænge ved Skjodning.
Joatketet, v. (joatket) 1) lade ffjøbe,
illo, s. Sv. neguitia, malitia, Ondskab.
ime, s. (diät.) — ibme.
imma, v. aux. neg. R. — im.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0397.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free