- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
333

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

333 Jolla
Jode
sunt migrationes, bred Vei i ©ne, Flyt
ning§t)ei efter dem, ber har flyttet mcd Ren
hjord; mannim jodatak-raige, jeg fulgte
Flytningsveien.
Jode, adv. Mottet) paa Farten; buöreb læ
jode go oro, bedre at vcere paa Farten end
at ligge stille.
Jodestet, v. subit. Rottet) flytte hurtigt, rafft;
burist di lepet jodestam, go lepet deki
ollim, I have flyttet rafft, fiden I have
naaet hid; galle dal jodestuvvui mælggadi,
nu biet) ber flyttet et helt Stykke frem.
Jodetatte, adj. (jottet) 1) farbar. 2) affcette*
Ug, afhcendelig.
Jodetet, v. fad. Mottet) i) lade flytte. 2)
lade sig gjøre at flytte. 3) faa affat, af
hcrndet, faa til at gaa af (i Handel); im
jodetam galvoidam, jeg sik ikke mine Varer
til at gaa af; im jodet daid ruetaid FN
sagen, jeg bliver ikke af mcd disse Venge
til nogen; jogo jodetik nieidad? bort
forlovede bu din ©atter?
Jodotuttet, v. fad. (jodetuvvat) gjøre uaf
fætteligere, forringe i Pris.
Jodotuvvat, -tuvam, v. subj. (Kottet) blive
ugangbar, uafscettelig, falde i Pris.
Jodetæbme, -tærne, s. verb. (jottet) Af
fætning.
Jodetægje, adj. et s. (jottet) 1) farbar, 2)
affcetteltg. 3) Flytningsmand, som hjelper
med at flytte.
Jo3a, jo33aga, s. calx (calceamenti), Hcel (paa
Sko; jfr. susbme).
J<>33ag> -agan, s. (dial.) = josa.
Jo33agastet 1. gattet, v. instr. (jo3a) fætte
Hcel paa; j. gabmagid, fætte Hcel paa Ko
mager.
sofa 1. Jofan, norn. propr. vir. Sy., Johannes.
Jogiia, joqa, s. Vaccinium, Tytebcer.
Jogiiai, adj. vedf. -gnas, (jogga) rig paa
Tytebcer, fuld af Tytebcer.
Jogo, adv. num, an, mon, om; jogo son
læ muittam munji girjid? mon han har
kommet mig ihu mcd Büger? jogo-daihe,
enten — eller.
Jogas, -gaca, s. dem. (jokka) rivus, liden
Elv, ©tr,dm, Bcek.
ohannes-bæivve, s. St. Hans Dag.
’ ohtled, v. a. R. narrare, fortcelle.
ohto, s. Lpfte = loppadus.
oimot, v. n. H’v. convolutari, corrugari,
sammenvikles, sammenskrumpes.
Joimotet, v. a. Sy. corrugare, sammenstrumpe.
Jokka, joga, s. amnis, rivus, Elv, Bcek (jfr.
dædno).
Hokka-gaääe, F. Elvebred.
s. Elveudspring, forste Vegyndelse
(naar den ei kommer fra Indso).
Jokka-njalbme, s. Elvemunding.
Jokka-oaivus, s. Elveudspring.
Jokko, pron. fei. (dial.) = gutte, som.
Jokko, s. Sv. coriacea aut viminea fibula
in prora rhedae, cvi annedüntür temones,
Hcempe eller Indretning, hvorved ©lagterne
fcestes til ©læben (jfr. jukko).
sokna, s. Sv. sonus, Lyd, Gny.
lohnet, v. n. Sv. sonare, lyde, Hinge.
Joksa, jovsa, 5. — juoksa.
Joksat, v. a. — juksat.
Joksos, adj. Sv. (joksat) ad. quem «M«s
patet, qui attingi potest, tilgjcengelig, som
man fan komme eller neta til.
Joktan, adv. (dial.) — Milits.
Joktaca jejjan, adv. (dial.) igaar Nat.
Joladet, v. cont. (jollat) holde vaa at rund
ffjære, afrunbe, afftumpe.
Jolaiduvvat, -duvatn, v. subj. (jolle) faa
meget Rygfedt, ©pæl paa sig.
Jolak, s. = juovlak.
Jolak, s. midtum glaciei in via, megen Is,
Haalke paa Vei (jfr. salkka).
Jolas, Mullas, s. vestigia tarandrorum, qui
ordine ierunt, Spor i ©neen efter Rens
dyr, fom have gaaet i Rad og Rcekke; okta
hærgge læi baccam mist ja livvom jol
las ala, en Ren var bleven tilbage for os
og havde lagt sig til Hvile paa Sporet.
Jolasket, v. n. (obsol.) praevenire (de os/
tantibus), lomme forub for i Kaplsb.
Jolatatte, adj. (jollat) som kan rundskjceres,
af’undes.
Ilåtet, v. fad. (Mat) 1) lade skjcere rund,
lade afrunde. 2) lunne runbffjcere3.
Joldan, adj. übique niveo colore infedus,
snehvid overalt.
Joletæbme, -tærne, adj. vedf. -te«, (jolle)
som ille har Nygfedt paa sig.
Jolgadet, v. a. — julgadet.
Jolgalas, adj. — julgalas.
Jolggad, adj. vedf. -gges — roakkad.
Jolla, adv. (min. us.) tantummodo, illun,
bare; j. cacce læ, det er bare Vand.
Kollaget, v. transl. (jolle) blive rund, afrundes,
offtumpee.
Jollai, adj. vedf. jollas, (jolle) som har meget
ut>uent)iut Fedt, Rygsedi paa sig.
Jollaivuotta, -vuoda, s. (jolle) den Egenskab
at have meget udvendigt Fedt paa fig.
Jollalet, v. subit. (jollat) i Hast, som snarest
runbffjære, afftumpe.
Jollardattet, v. fad. (jollardet) bringe til at
trille.
?i. )i. trille lidt (som en Mrt
hen ad Gulvet).
Jollaret, v. n. Sy. = jorralet.
Jollasuttet, v. fad. (jollasuvvat) = jollat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0399.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free