- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
335

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jorbba. 335 Jorgga.
rundt, Kreds, Sirfei, rund Skive: bæive,
mano jorbbadas, SolenZ, Maanens Skive:
jorbbadassi jecaidæsek divvot, stille sig i
Kreds.
Jorbbadlas, -la|a, adj. (jorbbad) runbagtig.
Jorbbadvuotta, -vuoda, 5. (jorbbad) Nund
hed: luoda jorbbadvuotta, Kuglens Rundhed.
Jorbbat, v. liabit. rotundum esse vel jacere,
nære rund, sidde, ligge i rund Tilstand;
luodxta jorbba bævde alde, fuglen ligger
rund paa Bordet,
Jorbbédet, v. co«/, (jorbbit) 1) holde paa
at gjøre rund, i Mag gjøre rund. 2) fjøre
i Ring.
Jorbbéstet, v. dem. (jorbbit) 1) gjøre rund
i Hast. 2) slåa en Cirkel.
Jorbbit, v. a. rotundare. runde, gjøre rund,
afrunde.
Jorbbitatte, adj. (jorbbitet) afrundelig, som
kan gjøre§ rund.
Jorbbitet, v. fad. (jovbbit) 1) labe gjøre
rund, lade afrunde. 2) kunne gjøre§ rund.
Jorbbodak, -daga, s. (jorbbad) Rundhed,
Kreds; div\rot jecaidædek jorbbodakki 1.
jorbbodassi mv birra! stiller eder i Kreds
omkring mig!
Jorbbodas, -dåsa, 5. = jorbbodak.
Jorbbodattet, v. fad. (jorbodet) fortumle,
bringe det til at det gaar rundt for nogen.
Jorbbot, fordom, v. n. rotundari, blive rund.
Jorbodet, v. n. confundi animo, gaa rundt
for, fortumles; galle mon jorbodim, det
gik rundt for mig; oappavas olbmui ba
rast færtte galle diedotes olmai jorbodet,
go sagai ala saddaba, sammen mcd en
lærb Mand vil det nok gaa rundt for en
uvidende Mand, naar be komme i Samtale.
Jorbot, adv. rotunde, rundt; j. mannat 1.
jorbbodakki mannat, gaa rundt, i Ring.
Jorbmai, adj. vedf. jorbmas, (jorbme) fuld
af dybe Ruller, Pole eller Kulper.
Jorbmasattet, v. fad. (jorbmaset) bringe til
at sidde i nedhuket Stilling.
Jorbmaset, v. n, (jorbmat) fætte sig i ned
huket Stilling.
Jorbmat, jorbmam, jorbmajim, v. hdbit.
capite genibus admoto sedere, sidde med
Hovedet nebbøiet mod Knceerne, fibbe paa
Huk (jfr. Guttat, nollat).
Jorbme, jorme, s. gurges, compluvium, dybt
Hul, grar-et af Vand, Vasppl, Kulp.
Jordet, v. a. Sy. sepelire, begrave.
Jorgaldak, -daga, s. (jorggalet) Vendepunkt,
Sted, hvorfra man vender om.
Jorgaldattet, v. fad. Sy. facere, ut quis
revertatur, bringe nogen til at vende om.
Jorgastet, v. dem. (jfr. jorggalet) vende en
Gang hurtigt, vende op; biegga jorgasti
goade, Vinden løftebe Teltet "op.
Jorgatallat 1. -taddat, -talarn, -tadarn, v.
fr. 1) vende sig hastigt snart hid, snart did.
2) vende om (om flere).
Jorgelvas, s. Sv. = jorggalns.
Jorges, jorgga, s. vertigo, Svimmelhed: dat
dagai muo oaivve-jorggai, det gjorde mig
hovedsvimmel.
Jorges, jorggas, F. 1) qui saepe visit, ©n,
som snart kommer, snart gaar, som ofte gjør
Visit: gumpe læ Jorges (1. jorra davja)
min sidast, Ulven er en stadig ©jceft ved vor
Nenby. 2) commeatus, Indryk, Kommen
og ©aaen, Trafik: olmus-jorges læ dabe,
her er Indryk as Folk, Folketrasik.
kunne vendes om.
Jorgetattet, v. fad. ortetet) bringe til i
Hast at vende sig om.
Jorgetet, v. mom., convertere, reverti, vende
sig en Gang om, vende pludselig om; de
dædno jorgeti, da vendte ©bert fig; sorget
deki! sving hid! soattevægak jorgetegje
olgis bællai, Krigsfolkene gjorde omkring
til Hoire; son jorgeti ja celki Pietari,
Matth. 16, 23; ja son jorgeti nisson
guvllui ja celki, Suc. 7, 44; ja mon
jorgetim jiena oaidnem diti, Aab. 1, 12;
jorgetædno! lader os vende om, vende til
bage!
Jorgetæbme, -tærne, 5. verb. (jorgetet)
Vendepunkt, Omslag: aige jorgetæbme,
Tidsvendepunkt: ija jorgetæmest, ved Nat
skifte.
s. Hvirvelvind.
«ch. fom lader sig
vende, omvendelig, overscettelig.
v. 1) lade
vende, snu, omvende, overscette. 2) kunne
vendes, omvendes, overscrttes.
Jorggalet, v. a. 1) vertere, vende, fnu om;
jorggal sælgad deiki! vend Ryggen hid!
de jorggal sudnji maidai nubbe bæle!
Matth. 5, 39; jorggalam diti vanhemi
vaimoid manaidæsek bællai, Mare. 1, 17;
si jorggalek beljidæsek duottavuoda bæ
lest erit, 2 Tim. 4, 4; j. laddegavte,
vende en Klcedeskufte. 2) in alium ser
monem transferre, overfcette; samegilli 1.
samas jorggalet, overfcette paa Lappisk. 3)
ad meliorem vitam reducere, omvende:
jorggaleket jecaidædek, Matth, 3, 2; ja
son jorggal ædnagid, Lue. 1, 16.
Jorggalkættai, car. verb. (jorggalet) 1) üben
at vende, snu, overscette, omvende. 2) adj.
uedf. -kættes, uvendt, uoversat, uomvendt.
Jorggalkættesvuotta, -vuoda, s. (jorggal
kættai) Uomvendthed.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0401.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free