- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
339

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

f
Juge 339 .lukt
22*
)
Jugestattet, v. fad. (jugestet) skjcenke en
enkelt Gang.
Jugestet, v. mom. (jukkat) brille en enkelt
Gang lidt, bragfue én Gang.
Jugetästet, v. dem. (jukkat) drikke faa smaat,
nippe til Glasset en Gang.
Jugis, -gica, adj. vedf. jugises, (jukkat)
ebriosus, bibax, drikfceldig, fordrukken,
Jugisvuotta, -vuoda, s. (jugis) Drikfceldig
hed, ©rullenffab; jugisvutti nistasam olmus,
et fordrukkent, forfaldent Menneske-, allop
vagjol borisvuoäa ja jugisvuoda siste!
Rom. 13, 13.
Jugos, jukkos, s. (jukkot) potus, Drikke,
©ri!.
Jogotesvuotta, -vuoda, s. (jugotæbme) so
brietas, 2Æbrueligl)eb.
Jugotuwat, -tuvam, v. subj. (jugotæbme)
blive cedrueligere.
Jugotæbrae, -tærne, adj. vedf. -te», (juk
kat) sobrius, forn ei er brilfælbig, æbruelig;
siega olmus, jugotes olmus, et braot Men
neske, et crdrueligt Menneske.
Jugstovved, v. desid. R. — jugastuvvat.
Juhdos 1. Judos, adj. Sv. saevus, terribilis,
gruelig, grum. -vuotta, s. id.
uho, s. R. = jokka.
uhiid 1. juhod, v. a. R. = jukkat.
ukikanc, adj. R = juökkehas.
ukkäd, v. a. R. — jukkat; antlii sunne
jukkad, Matth. 26, 29.
Jukkak, adj. Sy. qui nondum potavit, som
endnu ikke har drukket.
Jukkalas, -låsa, adj. (jukkat) bibacidus,
som drikker meget eller ofte. -lasvuotta,
s. id.
Jukkalastet, v. n. (jukko) solvi, avelli, gaa
los, flippe lM (om Forbindelsen mellem
Slceden og Dragrebet, som fcestes til hin
anden).
Jukkalasvuotta, -vuoda, s. (jukkat) Tilboie
lighed til at drikke ofte eller meget.
Jukkam, 1) s. verb. (jukkat) Drikken; jukkam
litte, Drikkekar, Bceger. 2) ach. brüllen;
jukkam olmus, et brullent Menneske; juk
kamidi saddat, blive brüllen.
Jukkamus, -musa, s. potus, Drikke, noget at
drikke; ibmel valddegodde i læk borra
mus ja jukkamus, Norn. 14, 17.
Jukkaset, v. n. (jukkat) blive draget af
Vandsvcelg eller Dragsu; go barro jugesta,
de jukkas vanas nubbe vuoro gaddai,
nubbe vuoro favllai, naar Volgen drag
suer, ba bliver Baaden draget snart til
Stranden, snart til Havs.
Jukkastak, -staga, s. Sy. = jugastak.
Jukkat, jugatn, v. a. bibere, drikke; adde
munji jukkat! giv mig at drikke! garre
mida jecas jukkat! drikke fig brüllen; son-
jugai buok vidnen, han dråk alt op i
Braendevin; biktasid bagjelistes jukkat,
drikke Klcederne af sig; bipo jukkat, røge.
Jukkatet, v. fad. Sv. = jugatet.
Jukke, adj. R. — juökke.
Jukke, 5. pers. et adj. oebf. jukkes, bibitor,
bibax, Dranker, brilfælbtg; ouddal hirbmad
jukkek legje, de vare for forfærbelige
Drankere; ikgo læk bipo-jukke? bu
ille Pibe?
Jukked, v. a. R. = juökket,
Jukkeldet, v. a. (jukko) Ipfe eller fpænbe
Dragrebet IM fra Slceden.
Jukkeivas, 5. Sv. = jugalmas.
Jukkemas, -masa, s. Sv. = jukkamus.
Jukkit, v. a. (jukko) binde eller hcegte Drag
rebet fast i ©læben.
Jukko, pron. Sy. qui, hvilken, den som.
Jukko, 5. paxillus in extremitate funis due
tarii aptatns, per quern funis ad traham
affigitur, en liden Kjcep eller %ræl(ob§, der
sidder i Enden paa Dragrebet og hvormed
dette fcestes til Slceden.
Jukmas, s. R. Drikke (= jukkamus).
Juko, s. Sy. <??«’«, educatio, Omsorg, Op
oftring.
Jukot, v. a. Sv. (juko) curare, eurem t/s
-rere, educare, passe, opfoftre.
Jukre, s. Sy. tuber, tubercidum. Kul, Hcevelse.
Jukrek, adj. Sy. (jukre) kulet, fuld af Kuler,
Hcevelser.
Juks, s. R. arms, Bue.
Juks 1. Joks, norn. propr. viri.
Juksa, 5. lorum, quo asses ligneae, quihus
per nivem incedunt Lappones, pedibiis
dlligantur, demmer, Bagbaand om Reelen,
hvormed Lapperne binde Skierne fast til
Venene.
Juks-akka, .5. nomen deae Lapponum, en af
de hedenfke Lappers Gudinder.
Juksalet, v. subit. (juksat) assequi, i Hast
naa, indhente.
Juksamættos 1. -mættom, ach. (juksat) uop
naaelig, uindhentelig. -vuotta, -vuoda, s. id.
Juksänc, adj. R. = juökkehas, Matth. 26, 22.
Juksat, juvsam, v. a. consequi, naa, ind-
Ijente, faa fat paa; juksat aiggomusas, naa
sin §enfigt; æi ,si juksam loppadusa,
Hebr. 11, 39; i læk juksamest, det er
ikke at opnaa; juksat ansasuvvum balka,
hoste den fortjente Lon; (se juvsatet etc.).
Juksetet, v. a. Sy. (juksa) binde Skierne
fast til Venene.
Jukso, juvso, s. (juksat) luerum, Gevinst,
Vinding.
Jukso, juvso, s. Gadus aeglefinus, Kolje,
Hyse.
Jukt, adv. Sy. lieri, igaar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0405.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free