- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
373

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lasta 373 Late
Lastatuttet, v. fact. (lastatæbme) berMe
LMet, afløoe; cäksa lastatuttam læ muo
raid, £>øften har berget Trceerne deres Søt).
Lastatuwat, -tuvam, v. subj. (lastatæbme)
miste Søner, 33labene.
Lastatæbme, -tærne, adj. r>ebf. -tes, (lasta)
infrons, som ei har Lov, blabløg.
Laste 1. laste, .9. alveus, lacus, Unter, et
stort Traug.
I<2Bteäet, con/. (lasta) holde paa at samle
LM, lMe,
Lasti, adj. vedf. lastis = lastai.
Lastit, v. a. fremdes stringere, tøoe, rispe
Søt» af Trceerne.
Lastit, v. a. onerare, laste (Saab).
Lastitet, v. fact. (lastit) lade love, lade rive
Søt) af Trceerne: -tastet, v. dem. id.
Lästo, s. (dial.) vimen, Vidje,
Lastodet, v. a. = lastaiduttet.
Lastolet, v. siibit. (lastot) i Hast faa Søt).
Lastostet, v. dem. (lastot) faa lidt Søo.
Låsa, s. — la6a.
Lasaiduttet, v. fact. (Lasse) gjøre mager.
Lasaiduvvat, -duvam, v. subj. (Lasse) blive
mager.
Lasak, lasaka 1. lasaha, s. (Lasse) en mager
En (jfr. silar, silak).
Lasakas, 1. -haga, s. dem. (Lasse) en
liden mager En.
Låsar, s. — lasak.
Lasaras, »r2Z2, s. dem. = lasakas.
Lasasmattet, v. fact. (Lasse) gjøre mager.
Lasasmet, v. comp. (Lasse) blive mager,
magrere.
Lasasmuvvat, v. n. — lasasmet.
Lasaset, v. aestim. (Lasse) anse for mager.
Lasat, lasaha, s. = lasak.
Lashed, v fact. R. — lasetet.
Läski, 1. laske, adj. vedf. -skes, R. -
laikke.
Lasmad, adj. vedf, lasmis 1. lasmadés,
agilis, flexibilis, smidig, bøielig, tmjg (mod
fat goaddes); lasmad vuögjet hergiguim,
smidig til at fjøre mcd Nen. -det, adv. id.
Lasmadmættom, adj. (lasmad) som ci er
smidig, som er übøielig, stiv,
Laåmadvuotta, -vuoda, s. (lasmad) Smidig
hed, Bpielighed, Myghed.
Lasméd, adj. = lasmad.
Lasmel, adj. vedf. -melis = lasmad.
Lasmelvuotta, -vuoda, s. — lasmadvuotta.
Lasmodattet, v. fact. (lasmot) gjøre smidig,
bøielig, mnge op; mv vaimo galgga ibmel
sadne dibmodet ja lasmodattet, mit Hjerte
skal Guds Ord bløbgjøie og bøie.
Lasmodet, v. cont. (lasmot) holde paa at
blive smidig, smidigere, bøielig, mngere.
Lasmodmættom, adj. (lasmot) — lasmad
mættom.
Lasmoduvvat, -duvam, v. n. = lasmot.
Lasmosmattet, v. fact. = lasmodattet.
Lasmosmet, v. n. — lasmot.
Lasmot, v. n. flexibilem fieri, blive smidig,
bøielig, mtjg, fmibigere, mrjgere.
Lasmotallat, -talam, v. cont. (lasmot) 1)
holde paa at gjøre fmibigere, magere. 2) vise
sig smidig, mt)g. 3) gjøre sig lcekker for,
indsmigre fig hos; gæSoali laåmotallat
muina cl. njalganjuoköamastalet muina,
han føgte at inbfmiare sig hos mig.
Lasmotesvuotta, -vuoda, s. (lasmotæbme)
Mangel paa Smidighed, Stivhed.
Lasmotet, v. fact. vigorem addere, com
movere, gjøre smidig, opfriste, kvikke, bevcrge,
Lasmotæbme, -tærne, adj. vedf. -te», —
lasmadmættom.
Lasostet, v. dem. (lassot) blive lidt mager.
Lässasmaddat, -madam, v. cont. (Lasses)
efterhaanden blive mere og mere frisk, førlig.
Lassasmattet, v. fact. (lässes) gjøre frodig,
frisk, førlig, i god Stand.
Lassasmet, v. cornp. (Lasses) blive førlig,
frobiu.ere, faa godt Huld.
Lassasmuvvat, -muvam, v. n. — lassasmet.
Lasåast, adv. Sv, prospera valetudine, med
god Helse.
Lassaset, v. aestim. (lasses) anse for frisk,
frodig, førlig, for at »ære i god Stand.
Lasse, adv. R. = dusse, ikkun.
Lasse, låse, adj. vedf. laßes, macer, mager
(jfr. sille, rojas, ruoinas, adatæbme, goi
kes, siervve).
Lässes, 125525, adj. vedf, lässes, teres,prosper,
integer, salvus, frodig, frisk, fjøbfulb, i god
Stand, hel, uffab; lasses rumas, mast i læk
mikkege vigid, et sundt, friskt Segeme, som
ingen Feil har; biegga cuvkki vadnasa,
nubbe bælle lassesen boÆi, nubbe bælle
cuovkkani, Vinden flog Baaden itu, den
ene Halvdel biet) hel, den anden fønber=
floge§; ovta dakka, nu gukka Fo sælgge
læ lässes, det gjør intet, saalcenge Ryggen
er uskadt.
Laåsesvuotta, -vuoda, s. (lässes) Frodighed,
Fiisthed, FMghed, Ustadthed.
Lassodet, v. fact. (lassot) gjøre mager.
-dästet, v. dem. id.
Lassolet, v. subit. (lassot) i Hast blive mager.
-lastet, v. dem. id.
Lassot, lasom, v. n. (Lasse) macescere, blive
mager (jfr. sillot, guoirrat, happat, sodnat,
rogjat).
Lata, lattaga, s. asser, Brcet, Fjel.
Låten, s. virga in sclopetum adigendae
glandi, Ladestok, Ladtein,
Lastot, v. n. = lastaiduvvat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0439.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free