- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
396

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lokku 396 Loni.
Lokku, s. R. cqpia, Forraad.
Loksa, lovsa, s. unda, quam navis vel ha
laena se promovens efficit, Baare el, Bolge
efter fremfarenbe Fartpi, Hnal etc.
Lokta, lovta, s. summum tafodatum, Loft.
Loktanaddat, -nadarn, v. cont. (loktanet)
mere og mere hcroe sig op, loste fig (eller
om flere).
Loktanästet, v. dem. (loktauet) f)æue fig,
loste sig lidt, komme lidt op.
Loktanatte, adj. (lohnet) som fan loftes,
hceves op.
Loktanattet, v. fad. (loktanet) 1) bringe til
at hceve sig op, loste op. 2) lade sig hceve
op, kunne loftes.
Loktanet, v. n. levari, in altum se tollere,
hceve sig, loste sig op, komme op; vanas
loktan borjas vuöllai, Banden hcever sig
unber Seilet: i sat loktan æmbo lodde
go soaja rasta bacam, Fuglen (jceuer sig
ikke mere, naar jeg skyder Vingen af.
Loktanæbme, -næme, s. (loktanet) Dp(of=
telse, Opsving.
Loktätted, v. n. R. rationem habere, holde
Regnskab.
Loktéstet, v. dem, (loktit) hceve, loste lidt op.
Loktes, s. Sy. (loftet) aqua farina et sale
mista, qua coria péllesque macerant Lap
pones, Vand blandet med Mel og Salt,
hvormed Lapperne blode Skind, som stulle
scemskes.
Loktet, lovtam, v. a. Sy. = laktadet.
Loktit, v. a, tollere, levare, loste, horve op;
(se lovtidet ete.).
Loktos, loktosi, adj. fe lovtos.
Lokco, s. nodus (funis), Lokke (paa Tong).
Lokcot, adv. Reste diseineta, lost paa
hcengende! balkesti gavte 1. bagjelasas,
han kastede Kusten W over fig; son vassa
lovco-gavte, han gaar med Kufte uden
Bcelte paa.
Lolaldet, v. cont. (lollat) holde paa at mis
tanke, vcere jaloux paa.
Lolatakkés, -takkas, adj. = lolis.
Lolatatte, adj. (lobtet) som er at mistænfe,
at vcere jaloux paa.
Isolatet, r. a. = lollat.
Lolatæbme, -tærne, s. verb. (lolatet) Mis
tcenken, Jalousie.
Lolis, -llica, adj. zelotypus, mistcenfelig, stin
syg, jaloux; lollicak 3031 læba, de to ere
skinsyge paa hinanden.
Lolisvuotta, -vuoda, s. (lolis) Skinsyge, Ja
lousie.
Lollaladdat, -ladam, v. fr. (lollat) nu og ba,
ofte mistænfe, vcere jalour paa.
Lollalas, adj. (lollat) tilbpielig til at nære
jalouj.
Lollalasvuotta, -vuoda, s. = lolisvuotta.
Lollat, lolam, v. a. suspicari, zdotypum
esse, misiænfe, vcere stinsyg paa, vcere jalour
paa; lolla guoimes, han er stinsyg paa sin
Kone.
Lollo, 1010, s. zéLotypia, rivalitas. Skinsyge.
Lomastak, -staga, s. Sy. regio depressior
et /rumilis, lavlcendt Sted.
Lome, s. Sv. vallis, Dal (jfr. loabme).
Lomkeset, v. n. voce suhnissa loqm, tale
laut og fagte.
Lomma 1. lumma, s. crumena, Lomme;
lommi eoggat, putte i Lommen,
Lomonje, s. Sy. = luöme.
Lomos 1. lomos paneh, s. Sv. dentes mo
lares, Iceksler.
Lomot, adv. et adj. Sy. duplex. duplum,
: dobbel, dobbelt,
Lomp, s. Sy. frustum, Stykke, Stump.
Lomus, -muca, s. = loamas.
Lonas, adv. (loadna) mutuo, tillaanZ: 1.
oa550t> faa tillaans (Ting, som erstattes
mcd lignende, f. Eks. Mcl, Kjod etc.; jfr.
luoikas).
Lonastallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. a. (lodnot) inblofe, udlose pantfatte Ting,
forsoge, arbeide paa at indlose.
Lonastus, -stusa, s. (lodnot) redemtio, Igjen
losning, Forlosmng.
Londanc, s. dem. R. = loddas.
Londätted, v. a. R. Insultare, spotte,
Lonesed, v. a. R. = lonestet.
Lones, lodnasa, s. (lodnot) pretium, quo
quid redimitur, Losepenge, Findelon (jfr.
ottamas, calbme-siella.).
Lonestämus, -stebrausa, s. (laugtet) noget,
som stal indloses.
Lonestatte, adj. (lonestet) igjenloselig, for
loselig.
Lonestattet, v. fad. (lonestet) 1) lade ind
lose, gjenluse. 2) lade sig igjenlose, funne
igjenloses.
Lonestet, v. a. (lodnot) 1) redimere, ind
lose, udlose, forlofe. 2) (lonit) mutuari,
mutuum dåre, laane (en enkelt Ting).
Lonestæbme, -stæme, s. verb. (lonestet)
— lonastus.
Lonestægje, s. pers. et adj. (lonestet) For-
Ipfer, Igjenloser, Frelser, sorlpsende.
Longoned, v. n. R. volare, styve.
Lonijakkes, -jakkas, adj. (lonit) forn er
villig til at laane ud Ting. -jakkésvuotta,
s. id.
Lonijægje, .5. pers. (lonit) Saaner, Saantager.
Lonit, v. a. mutuum dåre aut sumere, mu
tuari, laane,. udlaane el. tillaane fig (Ting,
forn felt) ei (eueres tilbage, men andet as
samme Slags f. Eks. Gryn etc, jfr. luoikkat).
Lonitallalas, ad), (lonit) som er tilboielig til
at laane, som ofte tager tillaans eller beder

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0462.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free