- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
433

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

433 Miho.
Miessa.
28
Miessadak, -daga, s. (miesse) pettis vituli
rangiferini, Skindet af en Nenkalv. -dagas,
-dagaca, s. dem. id.
Miessai, adj. uedf. miessas, (miesse) rig paa
Kalve, forn har mange Kalve; miessas jakke,
et kalverigt Aar. -ssaivuotta, .3, id.
Miesse, miese, s. vitulus rangiferinus, Ren
talv (Han «,l. Hun).
Miesse-gæsotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes,
forn er übuelig ul at opfostre, pleie sin Kalv,
forn sorsMmer sin Kalv (om Simlen).
Miesse-gæssél, adj. uedf. -gæssés 1. -gæssé-
Us, som er flink til at ovfode, pleie eller
vasse sin Kalv (om Simlen).
Ujezze-männn, .3. MaiMaaned,
Kalvemaaned.
siesta, miestaga, s. frutex, Bust, Bustetrce,
som fft)ber flere Kmste op af amme Rod.
-gas, .3. dem. id.
Mieskalet, v. a. (miesket) frembringe fnagenbe
Lyd.
Mieskehet, v. mom, (mietet) fnage SN Gang.
Miesket, v. n. crepare, knage sagte, fmælbe
(i ©rene, Fingre eller om en svagere Lyd
end ruösket).
Mieskohet, v. fr. (miesket) ofte frembringe
knagende Lyd.
Metta, postj). et praep. 1) per (de loco),
langs henover, langs udover (om Ting, ber
funne udbredes henover); ækkedes roadde
\dddani alme mietta, Aftenrpden udbredte
sig over Himmelen; caece golgai mietta
latte, 3Sanbet ranbt hen over Gulvet; æd
nam mietta viddaui duttamættomvuotta,
over Landet udbredte fig Utilfredshed; mietta
bæska golgai varra, langs (ned) over Pcefken
randt Blodet; mietta buok, overalt, helt over.
2) per (de tempore), hele — igjennem (om
Tiden); ækkedes guovso læ ain ija mietta,
hele hatten igjennem ; olbmuk dotte odda,
dam vakko mietta, Folk kom den hele llge
igjennem. 3) adv. übique, overalt; mietta
celkkim dust dærvvuodaid, juökke baik
kai, gosa bottim, overalt hilste jeg fra dig,
paa eifert Sted, l)üovl)en jeg kom; mietta
ja doarras, paalaugg og paatucers; læm
miettalokkam dam girje, jeg har gjennem=
lcest Bogen.
Metta, mieda, .3. aqua mulsa, Mjod.
Miettalak 1. miettolak 1. mittolak, -laga, s.
(miette) declivitas, Mark, som helder nedad,
Medbakke, Skraaning nedover (mobf. vuösta-
lak).
Miettalastet, v. n. (miette) gaa med Vinden,
holde undas Vinden,
Miettanet, v. n. (miette) 1) in eam partem,
Quo ventus flat, longius r&jiei, _ komme
langer ned i Lo.’. 2) cedere, gire efter for.
Miettaset, v. n. (miette) cedere, give efter
for, indromme,
Miettaset, adv. (miectes) foieligt, folgagtigt.
Miettat, miedam, v. n. consentire, famtykke,
give efter for.
Mette, adj. declivis, occiduus, secundus,
fern gaar nebab, forn falber med, fern er
mcd (gunstig); vuöste ja miette ænam,
Mod- og SDRebfccnbe; miette luokka, Med
baffe; miette biegga, Medvind; miette
biggi mannat, gaa med Vinden; go biegga
miette beeive lee, naar Vinden gaar mcd
Solen.
Miette-biegga, .3. ventus secundus, Medvind,
Bpr.
Miette-gieda-gævad, -gævvad, s. fortuna
secunda, Medgang.
Mietteli, adv. (miette) secundo vento, in
cam partern, in quam ventus flat, til Lce
siden. med Vinden.
Miettelist, adv. (miette) 1) ab so latere, ad
quod ventus flat, paa Lcesiden, under Vin
den (mods. vuöstelist). 2) in inferiore
parte declkitatis quam, leenger nede paa
en Skraaning end.
Miette-ravdnje, s. Medftrom,
Miettolak, s. — miettalak.
Miecaidet, v. n. — smiecaidet, smievgget.
Miecetet, v. mom. — smiecetet.
Miecce, s. B. — mæcce.
Miecaidattet, v. fad. sonum crepantem edere,
frembringe knagende Lyd.
Miecaidet, v. cont. = mietet.
Mieccat, miecam, v n. = miesket.
Mige, mange, pron. /«s/s/. aliquis, —qua,
—quid, nogen, noget (— mikkege); dou
ik mange oudast maidege valde, du tager
ikte noget for nogen Ting ; i ant læk ma
nenge avkken, det er ikke til nogen Nytte;
saddago mauenge? bliver det til noget?
Migja, pron. — mi.
Migje, pron. AU. plur. = migjidi.
Miha, adj. Sy. vedf. mihas, forlis, virilis,
tapper, mandig.
Mihaiduvvat, -duvam, v. subj. (mihha) glori
ari, superbire, faa store Tanker om sig sew.
Mihalas, -laza, adj. satis magnus, temmelig.
Mihastallat, -stalam, v. imit. (mihha) opfore
sig som Karl, bryste sig.
Mihas, -haca, s. dem. (mihha) en liden Mand.
Mihha, miha, s. rir, Karl, Mand; bastelak
dam mibast læk calmek, den Karl har
skarpe H2ine; don læk oalle mihha, bu er
en hel Karl.
Mihha, adv. satis, haud pauJum, temtneltg.
Miholaå, -laga, adj. (mihha) mandig.
mcelk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0499.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free