- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
439

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Mokke.
Moise. 439
)
Moisedet, v. a. dial, suscipere (onus) tage
paa sig (en Byrde).
Moitajet, v. mc/i. (dial.) = muittat.
Moivaskattet, v. fad. — moiwasuttet.
Moivasket, v. n. — moiwaiuwat.
Moivvai, adj. vedf. moivvas 1. moivvajés,
(moiwe) turbidus, confusus, grumset, mud
ret, oprM, sorvirret; moivvas cacce, oprMt
Vand. -vvaivuotta, s. id.
Moivvanet, v. transl, (moiwe) — moiva-
- suvvat.
Moivvasubme, -sume, s. verb. (moivasuv
vat) tumultus, perturbatio, Forvirring, For
styrrelse, Rpre; eoagganæbme læi moiyva
sume siste, Forsamlingen var i Forvirring:
obba gavpug devddujuvvui moivasumin,
den ganske ©tab biet) fulb af Forvirring;
gielai moivasubme, Sprogenes Forvirring.
Moiwasuttet, v. fad. contwbare, miscere,
forstyrre, forvirre, gjøre uklar, bringe i Op
rør; dak, gudek moivasuttek obbamailme,
Act. 17, 6; si læk moivasuttam din sani
guim, Act. 15, 24.
Moivvasuvvat, -suvam, v. subj. (moiwe) tur
bari, misceri, forstyrres, foivirres, blive
uklar, bringet i Dprør; moivasuwim lok
kamest, jeg biet) forstyrre: i Ladningen:
moivasuwam arwalusak, uf(are Meninger.
Moiwidet, v. n. (moiwe) confuse agere,
gaa og røre, somle, gaa sur i.
Moiwidattet, v. fad. (moiwidet) 1) bringe i
Vildrede, Uorden. 2) kunne bringet dertil.
Moiwe, moive, s. 1) colluvio, perturbatio,
mica, Grums, $øre, Urede, Virvar, For
virring, Uorden, Smule, Gran; 5666 munji
jur avta moive, giv mig blot en ©mute;
buok læi moiwe, att var i et 3Røre. 2) Sy.
pulvis, Stuv.
Moiwedet, v. cont. = moivvit.
Moiwijægje, ,3. pers. et adj. (moivvit) For
styrrer, Foruirrer, forstyrrende, sorvirrende,
Moiwistet, v. subit. (moivvit) i Hast oprøre
forstyrre, forvirre.
Moivvit, v. a. turbare, confundere, grumse,
plumre, røre om hinanden, forstyrre, bringe
i Uorden, forvirre; moiwijuwum cacee,
grumsei Vand; gi daid galvoid læ moiv
vim? hvem ar bragt Uorden i disse ©åger?
biegast moiwijuwum appe, et af Vinden
oprørt Hav; fakkis dapatus mv mielaid
mowi, en uformodet Begivenhed forvirrede
mine ©anbfer.
Moivvitatte, adj. (moivvitet) som kan grumses,
røre§ om t)inanben, fort)irre§.
Moivvitet, v. fad. (moivvit) 1) lade grumse,
omrM, forvirre. 2) kunne grumfe§, for-
uirrcs.
Moiwitægje, adj. = moiwitatte.
Mojeset, v. n. Sv. = muojeset.
Mojo, s. (mogjat) tun i $orbinbelfe mcd
njalbme; mojo-njalmin, subridente ore,
mcd smilende Mund, mcd Smil paa Lceben.
Mojos 1. mojus, s. = Sv. mogje.
Mojotet, v. n. Sv. sübridere, smile.
Mojotallat 1. -hallat, -talarn, -halam, v. fr.
(mogjat) ofte smile, nu og da fmile, sidde
meb"©mil paa Laterne.
Mokamvut, -vud, s. R. (mukka) parabola,
Signelfe; smokovmurest valjted mokam
vuå, Matth. 24, 32.
Moke 1. rasso-moke, s. Sy. iniber, Regnskur.
Moket, v. n, Sy. mugire, Brøle som Okse.
Mokkahallat, v. fr. — mokkatallat.
Mokkai, adj. vedf. Mokka«, (mokke) 1) cur
vns, flexus, kroget. bugtet. 2) callidus,
underfundig, -kkaivuotta, s. id.
Mokkalak, -laga, s. Sy. (mokke) alveus
amnis vel lacus profundior et ab alteru
tra vel utraque parte elevatior, en br/6
Fure eller Grop i <5ø el. Elv, som bliver
grundere i den ene el, begge Ender.
Mokkaldattet, v. a. Sy. confutare, gjendrive.
Mokkalet 1. mokkaldet, v. n. Sy. incertum
liaerere, (quando quis, quo se vertat, non
habet, nee quid respondeat), blive randlos
og ei lunne svare, staa fast.
Mokkastet, v. n. 1) de via deflectere, per
ambages ire, gjøre en Bugt, eige af, krumme
sig. 2) ambagibus in sermone uti, gjøre
Übflugter, unbffrjlbe sig (= mokkahallat).
Mokkaå, -ca, 5. dem. (mokke) Üben Krogvei,
Bugt, «Irinbe, Kneb.
Mokkaset, v. aestim. (mokke) anse for Kneb,
Rcenke.
Mokkataddat, v. fr. — mokkatallat.
Mokkatalakættai, car. verb. (mokkatallat)
uden at gjøre Krogveie, ligefrem, rentub.
Mokkatallalas, adj. (mokkatallat) som ofte
fertiger Udflugter.
Mokkatallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
fr. 1) a recta via deflectere, gjøre Krog
veie. 2) faUaciis, ambagibus uti, deverti
eida quaerere, bruge Dmft)øb, Rcenker, gjøre
Übflugter; sarno duottavuotfa ja ale mana
mokkatallat, tal Sandhed og giv dig ikke
til at bruge Übflugter (jfr. aggadallat).
sokkel. mokkje, s. 1) sinus, circuitus, am
bages, Omvei,Krogvci, Bugt; im gillam dam
mokke mannat, jeg gab ikke gaa den Omvei.
%)fallaciae, insidiae, Kneb, Udflugt, Rcenke;
son galgasi mokkasis bæssat! at han skulde
flippe med sit Kneb! 3) res gerenda, ne
gotium, Mrinde, Forretning, Bcskjceftigelse:
dagai aldsesis mokke dobbe, han gjorde
sig et Mrinde did; manijelgo son læi galg
gam su mokkes, ester at han havde übrettet
fit 9-6-rinbe; lagjimmokkest læt, nære paa
HMarbeide; riegadattemmokkai Mmi,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0505.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free