Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
483 Njävvai.
Njavgge.
Njavgget, njavgam, v. n. quendam vocem
edere (de fele et lagopode), mjave (som
Katten) eller give en mjavcnde Lyd fra fig
(som Rypen).
Njavggikættai, 1) rør. verb. (njavggit) üben
at glatte, gjøre slet. 2) adj. vedf. -kættes,
uglattet.
Njavggit, v. a. (njavggad) gjøre glattaret,
snauhaaret, glatte (— njavgodattet).
Njavggit, v. a. — njavvit.
Njavggitatte, adj. (njavggitet) som kan glat
tes, gjøre§ slet,
Njavgidet, v. n. — njavgodet.
Njavgodaddat, -dadam, v. fr. (njavgodet)
blive mere og mere glathaaret, snauhaaret.
Njavgodatte, adj. (njavgodet) som lader sig
gjøre ftett)aaret, snaue af.
Njavgodattet, v. fad. (njavgodet) 1) pilos
Jaeves airtosque reddere, gjote glattaret,
slethaarct, glatte, snaue. 2) lade sig saa
gjøre, kunne faa gjøre§.
Njavgodet, v. n. (njavggad) pilis curtis
feri, laevigari, blive glathaaret, glattes,
fnaueö af.
Njavgosmet, v. n. = njavgodet.
Njavgosmuttet, v. fad. = njavgodattet.
Njavgosmuvvat, -muvam, v. n. = ujavgo
det.
Njavgotet, v. liabit. (njavggad) pelle vel
vesle peUicea laevihis pilis teda indiitum
ire, bevcege sig el. gaa med glatt)aaret l2kind
(om Dyr) el. med glattaret, snauhaaret Pcesk
paa sig (om Folk),
Njavisedne, -ene, s. myth. (njavvalés hedne)
maga, saga, Troldkvinde.
Njavka, adv. sono crepitantibus labiis edito,
smaskende, Smask i Smask; mv njalbme
læ njavka njavka, min Mund siger Smask
paa Smask (jfr. stoavka).
Njavkadet, v. cont. (njavkkat) holde paa at
stryge paa eller føle paa med Haanden,
klappe, Ijcprtegne.
Njavkas, njavkkas, adj. = njavkkad.
Njavkasmattet, v. fad, (njavkas) gralum
saporem efficere, gjøre velsmagende, delikat.
Njavkasmet, v. n. (njavkas) blive velsmagende,
delikat.
Njavkastallat, -stalam, v. fr. = njavkka
laddat,
Njavkastet, v. mom. (njavkkat) én Gang
ftrrjge, føle paa med Haanden, klappe.
Velsmagenhed, Delikathed.
ach. som kan stryges
paa med Haanden, som kan klappes.
Njavkatet, v. fad. (njavkkat) 1) lade stryge
paa mcd Haanden, lade klappe. 2) lade sig
stryge paa mcd Haanden, lunne klapves.
Njavketet, v. n. (njavkkat) celeriter devo
rari, foælge§ cl. glide neb i et Aieblik, som
ingenting.
Njavkidattet, v. fad. (njavkidet) gjøre vel
fmagenbe (— lijavkasmattet).
Njavkidet, v. n. (njavkkad) subpingui sa
pore esse, jucunde sapere, mage noget
af $ebme, mage delikat.
Njavkkad, adj. uedf. -kkis 1. -kkades 1.
njavka, suhpingui sapore, grav saporis,
som smager noget sed, velsmagende, delikat.
Njavkkaladdat, -ladam, v.fr. (njavkkat) ofte,
nu og da ftrnge paa mcd Haanden, klappe.
Njävkkalet, v. subit. (njavkkat) i Hast fple
paa mcd Haanden, stryge paa, klappe.
Njävkkalet, v. subit. (njavkkad) cito devo
rare, i Hast fr>ætge en god Bid, jætte i sig
som ingenting; de mon dam njävkkalim,
nu har jeg svcelget det; bæna njavkkala
bierggobitta alma suoskakættai, en Hund
svcelger, fættev i sig et Kjstdstykke üben at
tygge det.
Njavkkaset, adv. (njavkas) fedt, velsmagende.
Njavkkat, njavkam, v. a. manu palpare,
mulcere, stryge paa med Haanden, føle paa
med Haanden, klappe, Ijærtegne.
mcrrke paa skråa.
Vand under Isen paa Saltuand.
Njavccat, v. n. — njakSat.
Njavcagattet, v. fad. (njavcaget) bringe i
en Ijælbenbe Stilling, bringe til ikke at staa
lige op og ned, scette paa Snur, i bagover
boiet Stilling.
Njavcaget, v. n. (njakcat) indinari, de
mitti, komme i hceldende Stilling, komme til
at lægge sig (som Toppen af en Hue, en
Blomst), komme til at hcelde bagover.
Njavcas, adj. bruge§ lun eneft. (njakcat)
resupinus, bagoverboiet.
bagoverbstiet Stilling n^kLot).
Njavcotallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
fr. crepitantibus labiis gustare, smage paa
noget med Smasking.
v. /?aM. gaa med bag
overbpiet Ryg, gaa sveirygget.
?). i)-s«!s?. blive fuld af
stride Stromme.
sis?/ vedf. fom har
mange Steder, hvor Strømmen gaar strid,
som har mange Stryg (Elv), -vvaivuotts,
Njavkasmuvvat, -muvam, v. n. = njav
kasmet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
