- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
484

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njavva. 484
Njiegja.
Njavval, adj. »ebf. njavvales, (njavvat) tor
dus, piger, scnfcrrdig, tråa, doyen (jfr.
njalvvai).
Njavvalak, s. Su. tinea, Mol,
Njavvat, njavam, v. n. otiosum desidere et
aprieari, fidde i No og Mag og sole etter
»arme sig, slikke ©olflin (forn Haren om
haaren); njoamtnel bæivadakkan gædge
guorast njavva ja olmus dolla-gaddest,
en £, re fibber i Solskin og vermer sig ved
Sidcn as en Sten, et Menneske ved Ilden
(jfr. njalvvat).
Njävve, njave, s. piU longi velut barba ab
mfimo collo tarandi dependentes, be lange
Haar eller Skjcrgget under Senene Hals nær»
mest Brystet; njawe-guolgak, nebljættgenbe
Haar nnder Halsen,
Njävve, njave, s. cursns rapidus ftuminis,
Stryg, ftærf Strøm i Elv, Drag (mindre
end guoikka).
Njavvestet, v. mom. (njavvit) ei ©nng stikke
üb.
Njavvit, r. a. aures pretendere (de lepore
apricante), strakte Ørene ub (som Haren,
naar den ftbber og Kiffer Solskin),
Njavvot, v. fr. = njavvit.
Njavvot, njavom, v. n, (njävve) faa ©fjæg
etter lange Haar under Halsen (om Renen)
= njavaiduvvat.
Njavvotallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
cont. (njavvot) aures demittere et deinde
arrigere, lcrgge paa £rene og strcrkke eller
fptbfe dem igjen.
Nje33it, r. mom. (njæ33ot) grine én Gana,,
_-33istet, r. dem. id.
Nje33olas, adj. (njæ5sot) tilbuielig til at
grine, forn ofte griner.
Nje33ot, adv. = nj
Nje3odet, v. fr. (nja?ssot) nu og ba arme,
Nje3ohallat, -halam, v. fr. = njæsotallat
Nje3on, s. (njæ33Qt) Gliner.
NjeS, s. B. = njigge.
Njeiddet, v. a. se njæiddet.
Njeigga, posfp. recta adversus, lige paa, lige
imod. lige ind paa, klods paa; vas3im du
njeigga, im oaidnam du, jeg gif lige paa
big, jco faa dig ikke: gæctge njeigga manai
avjo, Knivseggen forn lige imod Stenen,- i
dat davdda mannam Sami njeigga, den
2i)n>m kom ikke til£apperne; sin vanasbodi ]
min vadnasa njeigga, deres Blllld stpdtc lige
paa vor Band; im doaivvom, åtte dat da
patus mv njeigga boattet galgai, jeg tænfte
ttfe, at det Tilfcelde skulde tilstode mig. ]
Njejag, adv. = rajag.
Njeladna, adv. R.’male, ikke godt, übe.
Njeljehas, -ha3a, s. dem, el i ot) en üben
ftraaiet Baad. f
Njeljet, -jeha, s. (njællje) = njæljag. f
- Njeljis, -jica, s. (njællje) quaternio (de
c. chartts hisoriis) en girer.
Njelut, s. (njællje) ouarta pars orcae V,
Tonde, Fjerding.
d Njepeg, s. B. palus madida, blobt Moradtz
r Njeselt, adv. B. male, Übe.
n Njesse, adj. B. malus, flet.
e Njesse, njese, s.B. assula, lametta. Flis, Spon
, Njete, njede, ,5, (dial.J = nætte
b Njecakas, -kasa, s. tibia, Smallceg (paa Men
-1 neper), neberfte Lcegben paa Dyrs SSagfpbber
Njecke I. njuocke, s. B. vallis lata, bred Dal
j Njibma, njima, s. = njimanas.
1 K™at’ nJimam’ v- n- = Djimmat.
Njibco, s. (diaJ.) adeps ventris, gebt i
’ xT-föa" öen aa r (jfr, muoibme).
Njibcot, r. rø. ff/?-«/.; = njivccot
. Njidda-saivva, n. propr. loe. Indsonavn i
’ «outofætno.
Njidatallat, -talam, v. neiar. pass. (njittet)
j = njiedatallat.
Njidetet, v. fad. (njittet) 1) lade snyde i
! #Handel, 2) lade fig snyde, kunne snydes
Njidganas, -nasa, s. stercus liquidum, al
deles tynd Afforing.
Njidgit, y. rø. liquidum caeare, slide tyndt.
NJJ3as, -3202, 5. Æem. (njigge) übet Iver.
Ibisse, .5. über,mamma, 3)üer, Bryst (jfr
éicce, ci33e; diff. njieee);
Brystvorte.
Njiedastet, v. dem. (njiettat) übt, som fnareft
j’nrjbe, bedrage (se njittet).
Njiedatallat, -talam, v. neutr.pass. (njiettat)
blive snydt i Handel,
Njiedgadak, -daga s. = njiedgatak.
Njiedgadet, v. cont. (njiedgat) langfomt, ikke
I heftigt fyge (om ©ne).
Njiedgadet, v. a. (njiedgat) tilfyge. overfyge.
Njiedgalet, r. subit. (njieÆgat) i Hast. pludse
[tg fyge, drive (om ©ne).
Njiedgas, adj. de tempestate dicitur quum
nives volitant, fygende, fokket; n. dalkke,
Fokveir,
Njiedgastet, v. n. = njiedgat.
Njiedgasuvvat, -åuyam, v. n.= njedgatallat.
Njiedgat, v. n. volitare, circumagi (de nive
dicitur), fyge, drive (om Sne, ber ft)gev
langs Marken for Vind, jfr. borggat, om
Snefok fra Himmelen),
Njiedgatak, -tåga, s. (njiedgat) nives volan
/e,s’, faabant Veir, at Ljisfneen ft;gcr eller
driver langs Marken for Vinden, Fok, [ps,
[pgenbe ©ne.
Njiedgatallat, -talam, v. neutr. pass. (njied
gat) nive volitante contegi, overfyges af
Sne’of, tilfyges af Snedrev (jfr. agjot, borg
got, aidnit).
Njie33at, njie3am, v. n. fe njæ33ot.
Njiegjat, njiejam, v. n. = niegjat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0550.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free