- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
488

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njoalbo. 488 Njoasko.
Njoalbot, adv. sine cingulo, délapsa reste
negligenter, uden Ba?lte, ’ mcd nedgleden
Kjortel, slurvet,
Njoallolet, v. suhlt, (njoallot) slikke som
snarest, stikke lidt.
Njoallomus, -musa, s. (njoallot) aliquid,
quod lingaiur, noget at slikke, noget, som
kan slikkes paa.
Njoallot, njoalom, v. a. lingere, lambere,
lutre; bædnagak hotte ja njollu su sar
jid, Hundene kom og füff’ebe hans Saar,
Njoalostet, v. dem. (njoallot) faa smaat stikke,
Njoalotatte, adj. (njoalotet) som fan siikkes,
som er mulig at stikke,
Njoalotet, v. fad. (njoallot) 1) lade stikke
2) lade sig slikke, funne füffes.
Njoalotægje, adj. = njoalotatte.
Njoalpaget, v. n. = njilbaget.
Njoalppat, njoalpam, v. Mbit, (njoalppe)
staa el. verre i en slusket, slurvet Tilstand,
Stilling (= nj il botet).
Njoalppe, adj. = flippe, njilbbe.
Njoamadet, v. mom. (njoammot) en ©anq
krybe, smitte.
Njoamraasattet, v. fad. (njoammaset) bringe
til at blive smitte^.
Njoammaset, v. n. (njoammot) 1) infici,
traltere pestem, blive fmittet. 2) se öbtru
s/6,’s, give sig i Folge med, f(ænge sig ind
paa; si njoammasegje migjidi el. mm I
farroi, be f(ængebe fig ind paa os, ind i
vort Folge.
Njoamme-njudne, -njune, .?. nasus aduncus, i
Itrumnæfe.
Njoammel, s. Jepus, Hare.
Njoammelas, -I2ZÄ, s. dem. (njoammel) en
üben Hare.
Njoammel-badne, -bane, .9. qui pssum la- !
Uum habet, En, som er haremyndet.
Njoammel-goaskem, s. Aquila fulva, Land
prn.
Njoammo, s.pers. et adj. (njoammot) repens, i
serpens, contagiosus, krybende, fnigenbe, smit- !
som: n. davdda, fmitfom Sygdom,- n. spirik,
Krybdyr, j
Njoammodaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam,
r. fr. (njoammodet) smitte öftere).
Njoammodet, v. fad. (njoammot) inficere, 1
smitte, besmittei n. gæsage davda, smitte
nogen med en Sygdom.
Njoammol, adj. vedf. -les, (njoammot) co«
-tagiosus, som let fmitter, smitsom.
Njoammolas, adj. = njommolas.
Njoammolet, r. subit. (njoammot) i Hast
krybe, smitte.
Njoaramot, njoamom, r. n. 1) serpere, krube
(paa 3Kaoen, Bugen, jfr. bækket, bærttot,
guoggardet, njakkat); stæccalaggés bodi N
olgus ja njoamoi su gitti, Act, 28, 3. N
e, 2) inficere, smitte: dust njoamoi munji
m Nl.daydda’ Sygdommen smittede mig fra big af,
Njoamostet, r. dem. (njoammot) krybe lidt
m smilte lidt,
Njoamotet, v. fad. (njoammot) 1) = njoam
*, modet. 2) tarde vel,;, fjøre langsomt, lade
m Dyrene brage, fræfe fig frem; mi njoamo
teimek duoddar bagjel, vi drog ’os, for
?, langsomt over Fjeldet.
r- Njoappa, njoapa, 5. (dial.) = njuopadak
Njoappalet, v. subit. = njappalet.
i. Njoaradet, v. cont. (njoarrat) i Mag hcrlde,
>, ffjænfe ud, nu og ba (jælbe ud, tappe.
Njoarahattet, v. a. = njoarostet.
i. f Njoaraidet, r. ». (njoarrat) online, uno te
nore procedere (de animalibus),%aa i Nad
og Ncrkke som en Strom (om Tyr), jfr. gur-
Festet, gurgidet.
) Njoaratet, v. fad. (njoarrat) 1) lade tappe.
2) lade fig tappe, funne tappes.
Njoarostallalas, adj. (njoarostet) som er
ivrig til at kaste fast Nensdyr med Lasso,
i Njoarostallamus, -musa, s. (njoarostet) noget,
som kan eller bor fanges m.d Lasso,
Njoarostallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. fr. (njoarostet} kaste fast, fange med Lasso
Mere Dyr).
Njoarostet, v. a. laqueo jaculando capere,
kaste fast, fange med Lasso el. Slynge (jfr.
njoceot).
; Njoarostægje, adj. vedf, -stægjes, (njoaro
, stet) som er stink til at fange med Lasso,
Njoarra, njoarraga, s. siccum. Tor Tilstand:
njoarragest læt, nære paa det Torre, i Mod
fætning til paa Bandet,
Njoarraladdat, -ladam, v. fr. (njoarrat) i
Ha,t, nu og ba tappe.
; Njoarralet, v. subit. (njoarrat) i Hast tappe,
! Jjælbe ud. -lastet, r. dem. id.
Njoarramus, -musa, s. (njoarrat) noget at
tappe, noget, som skal tappes.
Njoarrasattet, v. fad. (njoarraset) 1) bringe
til at rinde ud. tappe ud, 2) bringe tit at
I ga a i Rad og Roekke,
Njoarraset, v. n. (njoarrat) 1) hceldes ud,
tappes ud, 2) tomme op paa det Torre (om
Fugle), 3) gaa i Nad og Rcrkke, stromme,
Njoarrat, njoaram, v. n, a. 1) leni murmure
labt, rinde, risle (om smaa Ba?kke). 2) ef
ftendere, tappe, hcelde ud, lade rinde: val di
kafegievne ja njoarai munji kafé juli
kat, hun tog Kaffekjedelen og ffjænfebemig
Kafse (jfr, njorrit). 3) continuo ordine
tre, gaa i Rad og Rcekke, i uafbrudt Linie,
ftrpmme (om Dyr): boccuk njorrek luodda
raige, Rensdyrene gaa i Rad og Ncrkke efter
Stien (jfr. gurgestet, gurgidet).
Njoaskahet,i\ n. (dial.) nutare, ligge paaHcrld.
Njoaskot, adv. oblique, paa §ælb (jfr. ällot).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0554.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free