- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
489

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njolu.
Njoaska. 489
Njoaskas, -kaca, 5. dem. (njoaske) et libet
Skar.
Njoaske, s. /awces, Fordybning paa £øifjelbet,
©far mellem to Toppe,
Njoaskeld, adv. (njoaske) saa beffoffen, at ber
findes Skar, Fjeldklpfter.
Njoaskot, v. n. dependere velut vestes utro
bique ex funiculo, ita ut aequilibrium
flat, hcenge forn Klceder paa Snor, saaledes
at ber f)æna,er lige mea,et ned paa hver Side.
Njoaskot, adv. saaledes hcenssende, at der
hcenaer lige meget paa hver Side, forn
Klceder paa en ©nor.
Knatte- -vuoja, s. (njoattot) unguen
tum cetaceum, quod frigori obnoxium con
densatum est, Tran, forn har været übfot
for Kulde og er bleven tyk.
Njoattodet, v. fad. = njoaddodet.
Njoattot, njoadom 1. njoarom, v. n. =
njoaddot.
Njoacan, njoaccan, .3. (njoacce) en sen
brægtig, doven En.
Njoacar, njoaccar, s. — njoacan.
Njoacaset, v. aestim. (njoacce) anse, erftære
for at nære fenbrægtig, doven.
Njoacat, -caha, s. = njoacan.
Njoacet, adv. (njoacce) fenbrægtigt, dovent.
Njoacce, njoace, adj. vedf. njoaces, tardus,
piger, fenbrægtig i fine Bevcrgelser, træg, lab,
doyen (jfr. hides, njalvve, agjai, dilsse).
Njoaccevuotta, -vuoda, s. (njoacce) Sen
brægtigl)eb, Trcrghed, Ladhed.
Njoaccodet, v. fact. (njoaccot) gjøre sen
brægtig, træg, doven.
Njoaccot, njoacom, v. n. (njoacce) pigre
scere, blive fenbrægtig, træg, doven,
Njoaccot, njoacom, v. n. ebullire, boble.
Njoavdnja, njoavnja, s. fetus Salmonis al
pini, 3)ngel af sJløe (ravddo), ©maarøe, som
lever i Elv.
Njoavgestet, v. n. agmine ire, gaa i Flok;
gumpek njoavgestek, Uloene gaa i Flok
og Folge.
Njoavggalet, v. a. fetum parere, pidlos
multos simul edere, yngle, føbe mange
Unger paa SN Gang; bæna læ njoavgga
lam 0110 civgaid, Hunden har kastet mange
Hvalpe.
Njobaget, v. transl. praeacutum fieri,
smalne af.
Njodahas 1. -kas, -hasa, -kasa, s. (njuottat)
noget, forn er klint el. følet sammen, Subbe;
dagai buok njodahassan, han gjorde alt
til en ©übbe.
Njodgidet, v. n. (njoadgas) indistinctum,
confusum, M/s?’ se commixtum fieri, blive
utydelig, kludret, løbe i hinanden (— njuotta
suvvat).
Njodvat, v. n. — njoaddot.
Njo3astet, v. a. — njocastet.
Njo33e, s. (dial.) = njocco.
Njo33et, njo3am, v. a. (dial.) flectere, bøle.
Njo33ot, njo3om, v. a. = njoccot.
Njoiddo, s. se njuoiddo.
Njoiggot, v. n. Sy. stillare, dryppe.
Njoigotes, s. Sy. gutta, Draabe,
Njoigotet, v. fad. Sv. (njoiggot) guttatim
effundere, hcelde draabevis.
Njokok, adj. Sy. comtus, fjæmmet, vel redet,
Njolgastattet, v. fad. (nj olgastet) faa til at
trave, fætte i Trav,
Njolgastet, v. n. grada leviter suspenso
tolutim incedere, trave fmaat, lobe i Lunte
trav (jfr. doalvastet, oakkot).
Njolgas, -gaca, s. dem. (njolgge) fmaat
Luntetrau.
Njolgatet, v. n. = nj olgastet.
Njolgga, njolga, s. cursu commode compo
sito tolutim incedens, Luntetraver, En, font
gaar i Smaatrav; njolgain vuögjet, fjøre
med kraner.
Njolggai, adj. vedf. njolggas, (njolgge) som
gaar i Trau, som luntetraver.
Njolgge, njolge, s. gradus tolutilis cursu
commode composito, Luntetrav, langsomt
Trav (jfr. doalvve, langstrakt Trav); njolgest
vuögjet, fjøre i Trav: ovtalagas njolge
adnet, holde Trav; njolggai mannat, gaa
i Trav.
Njolgget, njolgara, v. n. (mm. us.) = njol
gastet.
Njolgidattet, v. /act. (njolgidet) bringe til
at begynde at trave, fætte i Trav; cuorvo
njolgidattet hærges, raab, at han fætter
sin Ren i Trav.
Njolgidet, v. mcli. (njolgget) begynde at
trave, fætte sig i Trav.
Njolgo, s. Sy. arundo, Nör, Siv.
Njolkan 1. njolkai 1. njolkast, adv. Sy. cur
satim, i Trav, Luntetrav.
Njolked, v. a. R. deglubere, flåa.
Njolkestet, v. n. Sv. = njolgastet.
Njolkiiid, v. a. R. laevigare, stryge glat, flette.
Njollaned 1. njöllehted, v. n. R. gaudere,
fryde fig.
Njollot, v. a. Sy. = njoallot.
Njollulas, adj. (njoallot) tilbøielig til at slikke.
-lasvuotta, s. id.
Njololtak, ,3. Sy. quod pecudibus Ungendum
datur,noq,tf, der giveZ Kreaturene at flikke paa.
Njolsetet, v. subit. — njolvetet.
Njolsidet, v. n. = njolvidet,
Njolssat, njolsam, v. n. = njolvvat.
Njoludet, v. cont. (njoallot) i Mag fliffe, flikke
fig; gusak njoludek, fjørene flikke sig.
Njodgit, v. a. liquare, smelte (= solggit,
suddadet).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0555.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free