- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
493

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njunni.
Njunnis, adj. vcdf, -sis, (njudne) sagax,
som har sin Lugt, fin Ncrse, -nisvuotta,
5. &V?.
Njunnit, v. a. (njudne) odoratu sentire, lugte,
kjende Lugt as, have Veir af.
Njunnitatte, adj. (Sunnit) fon: kan veires,
faaes Lugt af.
Njunnitet, v. fad. (njunnit) 1) lade lugte,
faa Lugt af. 2) lade sig »eire, kunne ueires.
Njunnje, njunje, s. = njudne.
Njunnotaddat 1. -tallat, -tadam, -talam, v.
cc»?/. (njunnit) holde paa at veire, træ!fe
«eir.
Njunos,-nosa 1. -noka, s. (njudne) primum
agmen (gregis), primus ordine, Fortrop
(af en Hjord), den ftrste i Steffen.
Njuiiggo, adj. redus, ret, ben.
Njuqggot, njui]gom, v. n. rectum fieri, blive
ret, ben igjen (om en bøiet Gjenstand, som
rettes ud igjen — njuolggat).
Njun,n.elas, adj. (dial.) = njh]i]clas.
Njuodagas, -gåsa, s. Substans, hvor
med man kliner, tilkliner noget.
Njuodakas, adj. quodammodo planus, nogen
ledes slet og jcrvn.
Njuodatallat, -talam, v. neutr. pass. (njuot
tat) tilklines, tilfmubfes.
NjuÖ3astet, v. mom. = njuösset.
NjuÖ33et, njuo3am, v. mom. kaste en enkelt
Ting saaledes, at den hopper hen over Vandet.
NjuÖ33ot, v. a. Japidem aut aliud aliquid
ila jacere, ut super aquam iterum ex
sidtet, kaste en Sten eller andet, faa Tingen
rikosjetterer eller hopper hen over Vandet,
skivje.
Njuof3at, v. n. rigidum fieri et
dolore affici, blive stiv og smerte.
Njuofcam, s. fe njuorca.
Njuoiddo, njuoido, s. clivus leniter pronus,
en jcrvnt nedadhceldende Bakke, jæon Skraa
bakke.
Njuoidos, adj. (tun enest.) leniter declivis,
jcevnt, langsomt nedadstraanende.
Vindpust. 2) — u^uoiääo.
Njuojet, v. n. Sy. 1) leniter flare, blæfe fmaat
-2) consentire, bifalbe.
Njuojestak, s. Sy. = njuoja.
Njuokca 1. njuökca, s. fe njuovca.
Njuokda-badde, s. Tungebaand (= gieldda).
Njuokca-dolla, -dola, 5. flammende Ild.
Njuokca-lakkag, adj. vedf. -lakkagés =
njuovcalakkag.
Njuokcalakkastallat 1. -staddat, -stalam,
-stadam, v. fr. ofte tale utydeligt.
Njuokcalakkastet, v. n. indistinde loqui,
tale utydeligt, kun halve Ord (jfr. sadne
lakkastet).
Njuolggo.
Njuokcam-mädda, -maddaga, 5. Tungerod.
Njuokcamastet, v. a. n. (njuovca) 1) lin
gula instruere, fætte Tunge paa, forsyne
med Tunge el. Knap (Spcende, Bjceldc).
2) i Forbindelse med njalgga: njalgga
njuoköamastet el. njalgganjuövöastallat,
adulari, tale ester Munden, smigre, bruge
gode Ord, love Godt.
Njuokcamtæbme, adj. — njuovcatæbme.
Njuolas, 5. (njuolla) dliquid ex quo sagitta
fingi potest, 2Emne, tjüorof fan gjores en
Pil, Pilecemne.
Njuolastallat, -stalam, v. factit (njuolla)
slyde med Pil, brugc Pil.
Njuolastet, v. u. (njuolla) 1) reda volare,
pile afsted, pile bent frem; lodde njuolasta
aimo cada, Fuglen piler gjennem Lüften.
2) respicere, hense, §enfigte til.
Njuolgaset, v. aestim. (ujuolggad) anse for
ben, ret, lige, for altfor 16en.
Njuolgetet, v. fad. Sy. = njulggidet.
Njuolgga, adv. recta, recto itinere, bent, ret,
lige; son njuolasti njuolgga, han pilebe
bent afsted.
Njuolggad, adj. uedf. njulggis, redus, ho
nestus, ben, ret, lige, rebelig, retffaffen,
rigtig, regeltet, ret og flet; njulggis sarga
stak, en ben ©treg; ane rubmagad njuolg
gaden! hold dit Legeme ret, lige! njuolggad
buok dagoines, retffaffen i al sin Gjerning;
sieivve ja njulggis olmai, en jcrvn, lige
frem Mand (jfr. vuoiggad).
Njuolggadet, adv. (njuolggad) ret, lige, bent,
rigtigt.
Njuolggadus, -ausa, s. (njuolggad) Rettelfe,
Regel; n. badde, Rettesnor; visses njuolg
gadusaidi cadnujuvvum, bunden til visse
Regler.
Njuolggadvuotta, -vuoda, s. (njuolggad) sJiet=
hed, Regelrethed, Rigtighed, Redelighed,Rede,
Ligefremhed.
Njuolgganet, v. transl. (njuolggad) rectum
fieri, blive ret, lige, ben.
Njuolggat, njuolgam, v. n. (njuolggad) rec
turn fieri, blive ben, ret, lige, rette, benke
fig; i dat moalkkas muorra goassege
njuolgga, belte krogede %x-æ retter sig aldrig.
/-sc/e gaa Veien ret frem.
n)’uolgo, ,3. (kun i Sammenfcrtning),
Nethed, Benhed; n. baä6e, et ret,
lige udstrakt Toug; u. 5886, en ligetil, grei
Sag; u. öilgi, med ret Ryg eller uden
Byrde; öilZ,i Bou vnlß,i, han gik
los og ledig.
gjore ben, ret, lige, rette, benke paa
(flere Ting, jfr. njui^it).
493

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0559.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free