- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
494

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njuolgo. 494 Njuorjo.
Njuolgodet, v. n. — nj tilgodet.
Njuolgok 1. -got, -goda, s. (njuolggo) en
ret, 6en, lige Gjenstand,
Njuolgolagas, -lagaca, adj. (njuolggo) som
er vel ret, som er i det retteste Laget,
Njuolgos, njuolggos, s. (njuolggo) noget, som
er vel ret til sit Brug.
Njuolgot, adv. (njuolggo) ret, bent, lige.
Njuolla, njuola, s. sagüta, en Pil.
Njuolla-bacadak, -daga, s. Pileskud, faa langt
som man fan skyde med Pil.
Njuolvvot, v. n. Sy. quam celerrime currere
calceis ad nives trajiciendas aptis, Ipbe
paa Ski faa hurtigt man kan.
Njuoma, s. Sy. asses sive tdbulae, ex qui
bus cymbae fabricantur, Bord el. Bredder,
hvoraf Baade bygges.
Njuonak, adj. Sy. 1) — njunnis. 2) mu
cronatiis, som har hvas Spids.
Njuone 1. njuonne, s. H’z). — njudne.
Njuones, 5. Sy. = njunes.
Njuono, njuonoha, s. Sy. — njunos.
Njuonohen 1. njuonosn 1. njuonon, adv. Sv.
interprimos, blandt de fprfte, fprft, i Spidsen.
Njuonot 1. njuonotet, v. a. Sy. = Sunnit.
Njuopadak, -daga, F. (njuopadet) locus lu
hricus, glacies niida, glat Sted, hvor man
let kan glide, bar Is, Haalke.
Njuopadet, v. fr. (njuoppat) lapsare, glide
nu og da, as og til.
Njuopatak, -taga, s. = njuopadak.
Njuopet, v. n. Sv. sagenam piscariam ex
aqua in terram extrahere, drage Not op
paa Land.
Njuopetak, s. Sv. locus, übi sagena in
terram traliitur, Sted, hvor man draqer
Not i Land.
Njuoppa, s. (dial.) glacies sul nive recenti,
Is under nrjfalben ©ne.
Njuoppat, njuopara 1. njuobam, v. n. 1) di
labi, lapsare, glide af eller igjennem (Baand),
glide, - ikke kunne gaa sikkert paa glat Is (jfr.
boalcaset, vælccat, calggat, navddaset). 2)
e laqueo evadere, stippe igjennem en Snare.
Njuoragas 1. -ges, -gasa, -gesa, s. (njuoras)
1) cartilago, Brust. 2) deUlis, mancus,
En, som er lam, svag fra Fødselen af, canfør.
Njuorak, -raka, s. (njuoras) recens natus,
tener, en Nyfodt, en fpæb En, en svag En,
Njuorakas, -ga, s. dem. (Anorak) en Üben
Nyftdt. -kaza«, -gaca, 5. dem. id.
Njuoras, njuorrasa, adj. mollis, tener, lang
vidus, intimus, blpd, veg, lind, svag, fpæb,
blpdhjertet, øm, inberlig; njuoras manna, et
spcedt Barn; njuoras luonddo sust læ,
han har et blpbt Gemyt; njuoras rakis
vuotta, inderlig Kjcerlighed.
Njuoras-lundulas, -laga, adj. øm, blpbljjertet.
-lasvuotta, 5. id.
Njuorasmattet, v. fad. (njuorasmet) blod
gjøre, bevcrge, rore, formilde; ibmel njuo
rasmattasi du vaimo! Gud rpre dit Hjerte!
Njuorasmet, v. comp. (njuoras) animo mo
-s’e)-/) commiseratione affici, r,ores i Sin
det, blive benæget, formildet, blodgjort.
Njuorasmuvvat, -muvam, v. n. = niuoras
met. J
Njuoras-vaimolas, -laga, adj. omhjcrtet, biøb=
hjertet. -lasvuotta, 5. id.
Njuorasvuotta, -vuoda, s. (njuoras) Blod
rjeb, Veghed, Svaghed, Ømljeb,
("V ’ /A Jf
Inderlighed.
Njuoraset, v. aestim. (njuoras) anse for blod,
veg, pm, for altfor blod, veg, pm.
Njuoratattet 1. -dattet, v. "fad. Sy. posse
commoveri, funne beucrges, formildes
Njuoratet, v. fad. Sy. = njuorranattet,
njuorradet.
Njuordatallat, -talara, v. n. — njuorddet
Njuorddasattet, v. fad. (njuorddaset) sol
vere (nodum), bringe til at gaa op, losne
(Knude), ’
Njuorddaset, v. transl, (njuorddet) 1) resolvi,
gaa op, lø§ne (Knude), 2) vind, inferiorem
discedere, debilitari, blive overuunden, vige
unba, tabe (i Kamp), bukke under, blive svag.
Njuorddet 1. -rddat, njuordam, v. n. resolvi>
cedere, vinci, losne, gaa op (Knude), give sig,
komme tilkort.
Njuorddo, adj. (obsol.J qui non est crispus
sed reda descendit, forn gaar lige ned, som
ei er krpllet. -ddovuotta, s. id.
Njuörenahtet, v. fad. Sv. = njuorranattet.
I Njuores, s. Sy. = njuoragas.
Njuoresikt, adv. Sy. — njuorraset.
Njuorges, s. = njuoragas.
Njuorga, s. F’i). = njorga, njuoragas.
Njuorgalakas, adj. Sy. (njuorga) brustagtig.
Njuorggot, njuorgom, v. n. (obsol.J stillare,
dryppe (lidt mere end goaikkot).
Njuorjo, 5. plwca, ©ælljunb.
Njuorjodak, -daga, 5. (njuorjo) pellis plw
cae, ©ælffinb.
Njuorjok, -joka, 5. (njuorjo) calceus ex
pelle plwcae confectus, Kamag af ©ælffinb.
Njuorjok-bælle, -bæle, ,5. calceus, cujus Fa
lum ex pelle pliocae constat, obstragidum
vero cum parte calcem circumdante ex
pelle ovilla vel caprina cortice subada,
Sko, hvis Saale er af Scelskind, men Over
læberet samt Hcrlstykket af barket Faar- eller
Gjedestind.
Njuorjo-saksa, s. = saksa.
Njuorjo-njargga, -rga, nom.propr. Kobbe
nces i Alten.
Njuorjo-rasse, -rase, s. lierba quaedam, et
Slags Grcrs.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0560.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free