- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
498

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njuvdde. 498 Xjæla.
Njuvddet, njuvdam, v. a. comminnere, con
tundere, qpprimere, subigere, depsere, fnuie
ved Guiden, knuge, trykke, stl,’te ned, knuge
under sig (drcrbe), Me: saltid, sokkar n.
knuse Salt, Sukker (jfr, dækcot).
Njuvdestet, v. mom. (njuvddet) en Gang
knuge ned, trykke ned, fnufe ved Gniden:
son njuvdesti muo ædnami, han fnugebe
mig ned mod Marken.
Njuvdetatte, adj. (njuvddet) som fan fnuges
ned, knuses ved Øniben.
Njuvdetet, v. fad. (njuvddet) 1) lade knuse
ved Øniben, knuge neb, celte. ’ 2) lade fig
knuse, knuge.
Njuvggad, adj. vedf. .9965 = snavgead.
Njuvllot, njuvlom, v. n. = njivllot.
Njuvssot, njuvsom, ,:. a, adspergere, per
fundere, skvcrtte, ftænfe; ale njuvso! skvcet
ikke!
Njuwak, s. Pleuronedes limanda, flyndre,
som er noget lcenger og smalere med mindre
ru Hud end den almmbelige.
Njuvve, njuve, s. = njåvve.
Njuvvoi, adj, vedf, -vvos, (njuovo) pitui
tosus, slimet, suld af Fisteium,
Njuvvudak, -daga, .5, = njuovo.
Njuvvus, s. fe njuovos.
Njaeblot, v. u. Sy. parere vittdum, kalve.
Njæda, s. Sy. anyustia, Nod (= hætte).
Njædastet 1. njædastovvet, v. a. n. Sy.
(njæda) indigere,angustiapremi, tiltrcenge,
vcere i Tramgsel og Nod,
Njædde, adj. vedf. njædes = njarre.
Njæddodet, v. a. = njaiTodet.
Njædgadak, -daga, s. = njiectgatak.
Njædgat, v. n. = njiedgat.’
Mjæ3agattet, v. fad. (njæsaget) »biinge til
at grine, gäbe (om Saar).
Njæ3aget, v. trans!. = njæ3saset.
Njæ3atet, v. fad. bringe til at
grine, vise Tcender,
Njæ33ahet, r. haJrit. = njæssat.
Njæ33aset, v. transl. (njæssat) Mare, dehi
scere (de vulneribus etc), blive gabende,
komme til at gäbe (om Saar, Aabning etc).
Njæ33at, njæ33am, njæ33ajim, r. habit. =
nyæyyA.
Njæ33et, njæ3am, v. mom. en Gang grine.
NJæ33°t, njæsom, v. ringi, grine, vise
Toender.
Njæ33ot, adv. diducto ridu, grinende, med
Grin.
Njæ3otallat, -hallat, -talam, -halam, v. n,
= njæssot.
Njæ3otet, v. habit. ore foede dis- i
torto ridugue diducto incedere, gaa og !
grine, gaa og vise 2;ænber.
Njæggestet, v. n. Sy. per loca declivia traha
cd alio idoneo instnmento sedeMem
descendere, sidde og age übfor Vakker
(— cierastet).
Njægjalet, r. a. = njægjet.
Njægjelet, v. subit. (njægjet) i Hast nedtrcrde,
boie til lorden,
Njægjet, njæjam, v. a. proctdcare, proster
vere, nebtræbe, bpie til lorden Qfr. duolbmat);
boecuk læk rasid njægjam, NenZdyrene
have nebtraabt Grcrsset: garra dalkke læ
bældo njægjam, det haarde Veir har slaaet
Ågeren ned.
Njæidaset, v. tard. (njæiddet) i Mag kaste
ned, omftt;rte, nedbryde, fælbe.
Njæidatak, -tåga, .3. (njæiddet) et Sted,
hvor man har fælbet Trcrer.
Njæidatallat, -talam, r. nev.tr. pass. (njæid
det) blive nedkastet, omstyrtet. fcrldet. ’
Njæiddalet, r. midt, (njæiddet) nedkaste, om
styrte, fælbe (flere).
Njæiddelet, c. subit. (njæiddet) i Hast ned
kaste, omstyrte, fælbe.
Njæiddet, njæidam, r. a. prosternere, erör
tere, perdere, nedkaste, oiustyrte, fælbe, neb;
bryde: maid don njeidik vuolas? hvad
kastede bu neo? dar davdda manaid senggi
njæidda, olles olbmuid i, den Sygdom
fafter _ Born paa Sygesengen, men voksne
Folk ikke: vidne njæidda olbmu sielo ja
rubmasa, Brcendevin neb6rpber Folks Sjcel
og Leaeme.
Njæidestet, v. dem. fe njæiddet.
Njæidetatte, adj. (njæidetet) som fan kastes
ned, omftnrtes, fælbes.
Njæidetet, r. fad. (njæiddet) 1) lade ned
kaste, omstyrte, fælbe. 2) lade fig el. kunne
nebfaftes etc.
Njæjatak, -tåga, ,3. (njægjet) Sted. hvor
©ræsfet er nebtraabt.
Njæjatallat, -talam, v. neutr. pass. (njægjet)
blive nedtraadt, 6piet til lorden.
Njæjestet, v. dem. (njægjet) nebtræbe lidt.
Njækem, s. F’v. cervix, Nakke.
Njæket, v. n. Sy. de piscibus dum in Us
Jocis congregantur, vbi rna gignunt, famle
sig paa Gydepladse (om gift).
Njæketet, v. a. Sy. — nieset,
Njæko, s. Sy. = niekko.
Njækok, adj. Sy. qui saepe et midta som
niat, eui, quae futura sunt, per quietem
apparerd, som drgmmer meget, som drommer
. om, hvad ber skal ste,
Njækcaset, v. n. = njavcaget.
Njækcat, njækcam, njækcajim, v. habit.
= njakcat.
Njækce, ,3. = njakce; 11. manna = njuoragas.
Njælahah 1. sis-njælahah, ,3. Sy. intestlna,
Indvolde.
Njælanje, adj. Sy. = njielatakkes.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0564.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free