Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nuosko. 508 Nusku.
Nuoskodak, -daga, ,3. (nuöske) Skiddcnhed,
Bøk, Ukyskhed.
Nuoskodet, v. fact. (nuoskot) skidne üb, be
sudle, gjøre ftibbenfcerbig, utugtig. -dästet,
v. dem. id.
Nuoskot, v. n. (nuöske) sordescere, immim
dum, impudicum fieri, blive ffibben, til
følet, ffibbenfærbig, utugtig.
Nuossadet, v. fact. (nuossat) bringe til at
aftage, falde af, forfalbe.
Nuossalet, v. dem. (nuossat) aftage, falde
af, forfalbe lidt,
Nuossam, s. verb. (nuossat) tagen, gorfalb.
Nuossat, nuosam, v. n. decrescere, deficere,
dilabi, corrumpi, aftage (f. Eks. om Mannen),
falde af (om Mennefker), forfalbe; manno læ
nuossamen, Maanen er i Aftagende; valdde
godde læ nuossamen, Stiget er i gorfalb.
Nuösse, s. pers. et adj. (nuossat) aftagenbe;
nuösse manno, aftagende Maane.
Nuotaiduvvat, -duvam, v. subj. (nuötte) blive
forsynet med Noter.
Nuotalas, -laga, adj. (nuötte) som har mange
Nster, som er vel forsynet med NKer.
Nuotalas, -laga, adj. (nuotta) som kan mange
Melodier, musikalsk. -lasvuotta, s. id.
Nuotas, -taca, s. dem, (nuötte) en üben Not.
Nuotas, -taca, s. dem. (nuotta) en üben, kort
Melodi.
Nuotatæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (nuotta)
son: ingen Melodi kan, umusikalsk.
Nuotetuttet, v. fact. (nuotetuvvat) berove
eller stille ved Not, NMr.
Nuotetuvvat, -tuvam, v. subj. (nuötte) be
rMes, miste Not el. NKer.
Nuotta, nuota, s. nota muska, modi, Node,
Melodi,
Nuottastallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. factit, (nuötte) bruge Not, kaste med Not,
fiffe med Not.
Nuottastet, v. factit, — nuottastallat,
Nuötte, nuöte, 5. tragida piscatoria, Not,
Dragnot.
Nuocco, s. Sy. — nuorsso.
Nuov, adv. Sy. = nuft.
Nuovaiduvvat, -duvam, v. subj. (nuovve)
blive forsynet med Stry, Vlaar.
Nuovaiduttet, v. fact. (nuovve) forsyne med
Stry, Vlaar.
Nuovas, adj. (nuovve) implicatus, ugrei,
floket (om Hamp el. Stry), -valnatta,
s. id.
Nuovetuttet, v. fact. (nuovve) gjøre lens for
Stry, berove nogen Stry.
Nuovetuvvat, -tuvam, v. subj. (nuovve) blive
lens for, blive berpoet Stry.
Nuovhlo, s. = nuovllo.
Nuovllo, -vlo, 5. obturamentum e pannis
confectum, Nygle af Klud (jfr. napol).
Nuovotet, v. fact. (nuovvot) gjore ugrei,
floket (om Hamp, Stry),
Nuovte, adv. Sv, — nuft.
Nuovvai, adj. vedf, nuovvas, (nuovve) fuld
af Stry, Blaar,
Nuovve, nuove, 5. sføpa, Stry, Blaar: nuvid
bodnet, spinde Stry.
Nuovvot, nuovom, ». n. (nuovve) impedirl.
implicari, blive ugrei, floket (om Hamp, Stry).
Nur 1. nur, adj. B. = miorra. — Comp.
nürmp. — Superl. nürmus.
Nurbbat, v. n. = nuorbbat.
Nurjo, s. Sy. = njuoi’jo.
Nurjt, adj. B. — nuortta.
Nurkke, nurke, s. angiüus exterior aedi
ficii, rostrum navis, Nov, udvendigt hjørne
af Husvceg, skarv, übftaaenbe Fjeldkant, Fjeld
nov, Skibsgallion: sau ciekkadi viesso
nurke duökkai, han ffjulte sig bag Hus-
noven.
Nurkkit, v. a. (nurkke) tigna in angulis
aedificii coassare, foelde Tpmmerstokke sam
men i Hörnerne af Huset.
Nurrudak, -daga, s. (nuon-a) Juventus, Ung
dom.
Nurriid, v. a. B. — norrat.
Nursagattet, v. fact, = nuorsagattet.
Nursaget, v. n. (nuorsas) — nuorsaget,
Nursas, adj. = nuorsas.
Nursasuttet, v. fact. — nuorsagattet,
Nursasuvvat, -suvam, v. n. = nuorsaget.
Nursso, nurso, s. (jfr. nursas) aliquid ob’
tusum, en stump, but Ting (jfr. marsse).
Nursagattet, v. fact. (nursaget) gjøre stor,
brøi, diger, tykfalden (jfr. niarsagattet).
Nursaget, v. transl. (nuräse) magnum, am-
M/M) crassum fieri, blive stor, brøi, diger,
tykfalden, plosen (jfr. marsaget).
Nursetet, r. mom, (nursse) med «n Gang
pludselig fcette sig i Vevcegelse (om noget
tykt el. stort).
Nursotet, v. habit. = marsotet.
Nursåanet, y. inch. (nursse) begynde at gaa,
fcette fig i Beucegelse (kun om noget tykt,
svcrrt, tykfaldent).
Nursse, s. — marsse.
Nursso, nurso, s. — marsse.
Nurvvui, adj. vedf. nurvvus, (nuorvvo) som
mebfører megen Forkjolelse, som er rig paa
Forkjolelse; nurvvus jakke, et Aar, som er
rigt paa Forkjslelse.
Nuseg, s. — nivsak.
Nusk, s. H. — nivsak.
Nuske, 5. (didl.) — nurkke.
Nusko, s. = nuvsko.
Nuskudak, 5. — nuoskodak.
Nuskuset, v. n. (nuöske) tale utugtigt eller
opføre sig utugtigt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
