- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
511

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ... - O ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Oabme.
Næske. 511
Næsketet, v. fad. (næsket) 1) lade berede,
semske. 2) lade sig berede, kunne berebes.
Næstetet, v. a. (obsol.) sagenam secundo
amne demittere, piscium capiendorum
causa, lade Not drive nedad en Elv for at
fange Fisk.
Nætte, næde, .3. martes sylvestris, Maar.
Næva, nævvaga, F. cöhortatio, monitus, For
maning, Advarsel, Rand (jfr. rava).
Nævddam - vuönna , norn. propr. loe. —
njavddam-vuodna.
Nævic, s. — nevic.
Nævkke, nævke, s. = nævrre, diabolus,
Djceveli voi nævkke! for Fanden!
Nævodet, v. a. se nevodet.
Nævoiduvvat, v. n. se nevoiduvvat.
Nævokættai, 1) es«, verb. (næwot) üben
at formane. 2) adj. vedf. -kættes, ufor-
nianet, uaduarct.
li, (nNvvot) lidt, som snarest
formane.
Nævotatte, adj. (nævotet) som kan for
manes, som er tilraabeltgt.
Nævotet, v. fad. (næwot) 1) lade formane,
paaminbe. 2) lade sig formane, tage imob
Formaning, »ære tilraabeligt; i dåsa nævot,
man kan ikke raade dertil.
Nævotuttet, v. fad. (nævvo) berove Redsiab,
Vcerktpi, si(mmunitton.
Nævotuvvat, -tuvam, v. subj. (nævvo) be
røt)e§ eller blive lens for Redskab, Ammu-
nition.
Nævraset, v. aestim. (nævrre) anse, erflære
for f(et; nævrasi dalke vuölgget, han an
faa leiret for flet til at reise.
Nævrasoksat, -sovsam, v. aestim. — næv-
Nævret, adv. (nævrre) male, slet, ilde.
Nævrre, nævre, 1) adj. vedf, nævres, malus,
miserabilis, slet, baarlig, ond, slem, arm,
elendig (jfr. hægjo); nævres dalkke, daar
ligt Veiri nævres lakai teilet, leve daarligt;
nævrebun dakkat, forvcerre; nævres dillai
cluttat, nøie sig mcd usle Kaar. 2) s. rna
lum, didbolus, Ondt, den Dnbe; im dato
nævre savvalet guoibmasam, jeg vil ikke
puste Ondt over min Ncrste.
Nævrrevuotta, -vuoda, s. (nævrre) <Sleil)eb,
Usselhed, Elendighed, Armod (jfr. hægjo
vuotta).
Nævrrodet, v. facf. (nævrrot) deteriorem
reddere, in peius mutare, foroævre, gjøre
slettere, fætte tilbage; dat davdda nævrrodi
su due, den Sygdom forvcrrrede hans For-
fatning.
Nævrrolet, v. dem. (nævrrot) fort)ærre§ lidt.
Nævrrot, nævrom, v. n. (uævrre) deterio
rem fieri, in peius mutari, blive oærre,
slettere, forvcerres, forringes, forurmes.
Nævvagas, -gaga, 5. dem. (næva) liben For
maning, Advarsel.
Nævvo, nævo, s. 1) instrumentum, appa
ratus, Redsiab, Vcrrktj3i, Ammunition. 2)
consilium, Raad.
Nævvomættom, adj. (næwot) som ei lader
fig formane.
Næwot, »«vom, v. a. monere, praecipere,
formane, give gode Raad, advarei næwot
gænge rafhai, formane nogen til Fred:
son nevvujuvvui ibmelest niego siste,
Matth. 2, 22.
0.
O interj. 0! of!
Oabas, oabaca, 1) s. dem. soror carissima,
liden, fjær ©jßfter. 2) PJur. (oabacak)
sorores, (fun forn Prcrdikat) indbyrdes Ssstre,
Spdslende; moai ledne oabacak (ikke oabak),
vi ere ©øftre cl. Sodsiendei dievas oaba
cak, Fuldsostre.
Oabba, oaba, (AU. oabbai) s. soror, Soster.
Oabba-bælle, -bæle, ,3. germana, Halvsoster.
Oabba-dievas, -vvaca, s. tota sororum socie
tas, hele ©øfterlauget.
Oabbavuotta, -vuoda, s. (oabba) ©øfterffab,
©øfterligl)eb.
Oabloget, adv. (oablok) superflue, overflodigt.
Oablok, adj. (dial.) vedf. oablogés, super
fluus, overflødig.
Oabmahas, adj. (oabme) tiltjdrenbe,
forn eies af, EiendomZ—.
Oabmai, adj. vedf. oabmas, (oabme) rig
paa Kvcrg, Eiendom. -bmaivuotta, s. id.
Oabme, oame, ,3. 1) res, Ting, Noget; dag-
gar oame im læk ouddal oaidnam, en
faaban Ting, Tingest har jeg ikke for feet;
gavdnam læm oame, jeg Har sundet en
Ting: mi nu omid, hvad det nu
kan vcere for noget. 2) pecus, Kvcrg, Krea
tur, F«! omid uogte Kreatur’.
oabmegæcce, Fcruogter. 3) proprietas,
raset.
Nævredet, v. a. = nævrrodet.
wärt«, s. Sy. foedus, Forbund (= litto).
Nörtotet, v. n. Sv. (nörto) foedus inire,
vovere, indgaa Forbund, forsikre.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0577.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free