- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
523

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

523 Odda
Obba
Obbasmuwat, -muvam, v. n. — obbasmet.
Obbastuvvat, -stuvam, v. n. = muovvaset.
Obbaset, v. aestim. (obbas) invium existi
mare, anse eller holde for, at Foret er uvei’
somt, at der et finbes Spor af Sei.
Obbat, obbam, obbajim, v. habit. (Odda)
plenum et integrum se exhibere, vise sig
hel og fuld.
Obbatak, -tåga, s. (Odda) nix übique alta
ita vt nulla euntium vel traha vehentium
vestigia conspiciantur, dyb ©ne over al
Mark üben Spor af ©aaenbe eller Jvjørenbe.
Obbelakes 1. obbolakes, adj. Sy. totalis.
totus, hel og holden.
Obbes, adj. Sy. — obbas.
Obbit, v. n. a. (odds) 1) usquequaque nubi
~bus obduci, overtrcekkes med ©Iner, tildcekkes ;
obbégodi albme, Himmelen begyndte at
overtrcekkes. 2) consuere, sy sammen, sy
sammen til et Helt.
Obbitet, v. fad. (obbit) labe overtrcekke med
Skyer, lade sy sammen til et Helt.
Obbo, adj. — obba.
Obbom, s. verb. (obbot) Tilstoppelse, Forstop
pelse i obbom -davdda, Forstoppelse, haardt
Liv.
Obbos, adj. — obbas.
Obboset, v. n. Sy. — abbaset.
Obbot, v. n. 1) coire, cicatrice obduci, gro
sammen, dcekkes med Skorpe; varalas læ go
havve ouddal aige odds), det er farligt,
naar et Saar for tidligt faar Skorpe. 2)
nubibus obduci, sarciri, obstrui, blive over
skyet, overtrukken, blive helt sammensyet, for=
stoppet. 3) «eis liebescere, blive rund i
Eggen: go obbo avjo, de færtte sagjat,
naar Eggen bliver rund, ba maa man slibe.
Obbotet, v. fad. (obbot) labe gro sammen,
blive overskyet, forftoppe§, blive rund i Eggen.
Obboti, adv. Sy. — obbalokkai.
Obdastuvvat, -stuvam, v. subj. (obdes) blive
tcet.
Obdes 1. optes, adj. Sy. = obbas.
Obdot, v. n. Sy. = obbot.
Oblat, adv. Sy. abundanter, rigeligt, over
flodigt.
Oblo, s. Sy. 1) fucus, Humle. 2) fulgur,
Lynild.
Oblot, v. n. Sy. augescere, forøge§.
Obme, adj. H’v. — oabme.
Obmo, omo, 5. loca palustria «bi insistentes
merguntur, Synkemyr, Gjormehul, usikker
Grund, hvor man synker ned (jfr. vuojotak).
Obmoi, adj. vedf. obmos, (obmo) forn har
mange Synkemyre, ©jørmel)ul, Myrepytter.
Obmot, v. n. Sy. (oabme) inveterascere, blive
gammel.
Obmudak, -daga, s. (oabme) opes, bona,
Eiendom, Besiddelse, Midler, Gods.
Obrauc, adv. (dial)nimis, altfor (= appar).
Obod, adj. Sy. peregrinus, fremmed.
Obtet, v. n. Sv. intumescere, svelle, Hovne op.
Oddet, v. n. — oaddet.
Odna, s. F’v. fortuna, Lykke.
Odna, adv. cito, mature, snart, tidligt’. im
diede, man odna son ruoktod boatta, jeg
ved ille, hvor snart han kommer tilbage.
Odna, adj. hodiernus, forn er, ster tbag ; odna
bæivve, den Dag idag ; odna bæive ragjai,
hidtildags.
Odnasas/rtfZj. Sy. maturus, pristinus, tiblig,
som har vcrret og er feet for loenge siden.
Odnas, -dnaca, adj. hodiernus, som horer
til den Dag idag, som vedkommer den Dag
ibag; odnas ija, mat; odnaöest, fra ibag
af; odna ei, til ibag.
Odnacak, s. plur. (odnas) acta diurna, Dags
begivenheder; odnaSid muittalet, fortælle
Dagens Begivenheder-, dak færranak læk
odnacak, disse Begivenheder ere foregaaede
idag.
Odne, adv. liodie, ibag.
Odneles, adj. Sy. brevis, kort.
Odneres 1. odnores, 5. = bællje 2.
Odva, adv. B. vix, knapt, neppe.
Odak, oddaka, s. (odas) aliquid recens
factum, noget, som er ganske nyt, nye
Klceder, ©lo etc; oddakides bagjelasas
valddet, tage sine nye Klceder paa; odda
kines (— odda vadnasines) son vulgi
matkai, han drog afsted med sin nye Saab.
Odalmes, s. Sy. puUus, Unge, Fugleunge,
Osa», oddas, adj. vcdf. Odda, novus, ny:
odda jage bæivve, Nytaarsdag; odda cal
mag, som i Begyndelsen viser fig blid og
venlig, men senere bliver anderleoes; odda
manno, Nymaane.
Odasmattet, v. fad. (odasmet) renovare,
fornye, opfriffe; mutto odasmattujuvvut
din mieladek vuoiija siste, ©pl). 4, 23.
Odasmattujubme, -jume, s. verb.pass. (odas
mattet) Fornyelfe: odasmattujume bokte,
Tit. 3, 5.
Odasmet, v. n. (odas) renovari, fornyes.
Odasmuvvat, -muvam, v. subj. — odasmet.
Odastatte, adj. (odastattet) som kan fornyes.
Odastattet, v. fad. (odastet) 1) lade fornye.
2) lade sig fornye, kunne fornyes.
Odastet, v. a. (odas) — odasmattet.
Odasvuotta, -vuoda, s. (odas) Nyhed.
Odaset, v. aestim. (odas) novum (nimis no
vum) existimare, anse for ny, for altfor ny.
Odda, adj. fe odas.
Oddadet, v. a. (odas) = odasmattet.
Oddakak, s. plur. fe odak,
Oddo, s. Sy. cicatrix, Ar.
Oddo, adj. — odcta.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0589.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free