- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
531

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Orro
531
Or
34*
j
Or l. orre, 5. — oarra.
Ora, ,3. Fl), vena, Stare.
Orgiane», ach. Sy. incuriosus, stjodeßlos.
Orak, s. Sy. — varek.
Orden, 5. Sv. soror, ©pfter. -benas, s. dem, id.
Orde», adj. Sy. — oarbes.
Orbis, -bisa, 5. digitus amdaris, Ringfinger.
Orbmes, s. H’v. «<//««» species, en Slags
smaa Myg. Knot (jfr. namek, muöger).
Orbul, adf. Sy. conjuge orbatus, (Sn, forn
har mistet fin Mand el. Kone.
Ordag, adj. (ordde) angulatus, som har
Kanter, Sider, kantet! njælje-ordag filo,
en firfantet Fil; gavee-ordag bisso, en
oitefantet SSøgfe. -gvuotta, 5. id.
Ordak, s.plur. (obsol.) hngaeperticae, quae
fidcris strueturae »luowe« appellatae
sustin&ntur,. lange «Stænger, der hvile paa
©tøtterne i den Stillads, forn kaldes luowe.
Ordda, orda, 5, locus «bi silva in montibus
crescere incipit, ora silvestris montium,
Skovrand, Skovgrcensen tilfjelD§, Stedet,
hvor ©100 begynder at vokse paa et Fjeld,
hvis %ot? er skovlM.
Orddai, adj. vedf. orddas, (ordde) som har
skarpe Kanter.
Orddasas, -saga, ach. (ordde) = ordag.
Ordde, orde, s. 1) ora, margo, Kant, Side;
ordde-bisso, en Bsisse mcd kantet Lfib.
2) incisura, pugget Grop eller Fordybmng
langs en ©tol, som man vil klove,
Orddet, ordam, v. a, incisuram in trunco
facere, hugge en Rand eller Grop langs
en ©tol, som man vil klove.
Orddo, ordo, s. (dial.) 1) grex, Hjord. 2)
= ordde.
Ordeld, adv. (ordde) mcd Kanter forsynet,
fantet; ordeld dakkat, gjøre fantet.
Ore, 5. F’i.’. causa, Aarsag.
Orek, 5. B. — varek.
Ore», adj. R. = varres.
Orgestet, v. a. Sy. abscindere, afhugge.
Orggut 1. horggut, v. a. (dial.) — oargjestet
Orgo, s. Sv. locus arenosus consitus arbo
riljits, sed lierbis nudus, sandig Skovmark
Skovmo.
Orgot, v. a. Sy. — orgestet.
Oris, adj. vedf. -sis = oarjes.
Oritapper, s. (obsol.) sentis, Tornebusk.
Orjes, -jeca, ach. (dial.) — oarjes.
Orja, s. supremus daemonum, quorum ope
magus in artibus suis excercendis uteba
tur, Prcrses iblanbt de Aander, som Noaiden
havde til Hjcrlp under Udforelsen af fine
Kunster.
Orjak, adv. Sy. a plaga meridiali, fønbenfor.
Orjas, adv. Sy. = oarjas.
Orjat, adv. Sy. — oarjad.
Orje, s. Kl), servus, Trcel.
Orjehastet, v. n. — oarjalastet.
Orjel, orjeli etc, adj. Sy. fe oarjeli ete.
Orjeli-hene 1. orjelsene, .5. Sy. femina au
stralis, quae ex plaga meridiana orta est,
et sydlandsk Fruentimmer, ©ørlænberinbe.
Orjes, ach, = oarjes.
Ortetet, v. n. a. Sy. (oarje) drage mod Syd
cl, bringe Icenger sydpaa,
Omet, v. n. Sy. flaccescere.marcescere, visne,
Orodet, v. fr. (orrot) nu og ba, af og til
nære. oprjolbe fig; læm orodam su lutte
balwalægjen, jeg har af og til »æret hos
ham som Xjener; luovos orodægje, Lstskarl.
Orokættai, adj. vedf. -kættes, (orrot) übe^
boet.
Orostaddat, -stadam, v. fr. (orostet) nu og
ba dvcrle lidt.
Orostästet, v. dem. (orostet) buæle ganffe
lidt, en ganske lid Stund.
Orostet, v. dem. (orrot) paulisper morari,
btiæle lidt, opholde sig lidt (jfr. orrostet).
Orostæbme, -stæme, s. verb. (orostet) Dvcr
len, kort Ophold ; orostam-baikke, Hvilested.
Orotak, -tåga, s. (orrot) Opholdssted, Trakt;
gæsse-orotak, ©ommeropljolbsfteb.
Orotatte, adj. (orrot) habitdbilis, beboelig;
viesso i læk orotatte, Hufet er ikke beboeligt.
Orotés, orotasa, s. Sy. animalia carnkora
omnis generis, Rovdyr af alle Slags saavel
Firfoddede forn Fugle.
Orotesvuotta, -vuoda, s. (orotæbme) Uro-
ligl)eb, Uftabigl)eb.
Orotet, v. fad. (orrot) 1) lade bo, opholde
sig, nære. 2) nære beboelig; i dast orot,
her kan man ikke bo, ikke nære.
Orotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (orrot)
vagus, erraticus, urolig, ustadig, forn ei
blwer lcenge paa et Sted (mods. orrol).
Orräd, v. n. B. = orrot.
Orrai, adj. Sy. vedf, orrajes, (orres) gregis
masculini dives. rig paa Handyr.
Orre 1. orrev,- s. Sy. = oarre.
Orre-juölgge, -juölge, s. (obsol) fiderum a
latere palationis in fluvio, cujus ope salmo
salar et trutta capiuntur, en ©tøtte, der
brugeS ved ©iben af Laksestcrngselet i Elve.
Orrek, s. Sy. — varek.
Orres, s. Sy. — vajes.
Orro, 5. pers. (orrot)’ En, som stadigt op
holder sig paa et ©teb, Beboer, Indbygger;
Ni must læk sida-orrok, jeg har ingen
Naboer; orro-ja golgge-cacce, stillesiaaende
og rindende Vand; on-o- ja jotte-balwa, en
Mestaaende og en drivende Sky.
Orrojet, v. n. Sy. (orrot) desinere, ophorc
med.
Orrui, ach. veds. orrolis, (orrot) soin holder
sig stadigt paa samme Sted.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0597.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free